Gråtende sigøynerbarn....

Gråtende barn, i alle fall. Etter at jeg begynte på kunstskole, har jeg malt veldig lite. Jeg har rett og slett hatt for liten tid, det har vært så mange andre ting enn bilde jeg har hatt lyst til å gjøre. Og siden skolen jeg går på er tverrfaglig, har det også vært mulig å jobbe med andre ting. Jeg har jobbet med tamponger, bokser, bamser. Jeg har strikka og hekla. Og jeg har brukt cd'er for å studere lys og rom. Og så har jeg over 5000 fotografier tatt ut togvinduer. Dette er ting jeg sikkert kommer til å komme nærmere inn på ved en annen anledning. Men altså, det har blitt lite maling. Men av og til lukker jeg meg inne på arbeidsrommet mitt med lerret og maling. Og en gang ble resultatet et gråtende barn - en kjempebaby - lerretet er 60 x 80 cm, så han kikker ned fra veggen, større enn en ordentlig baby. Og skumlere. Det er lenge siden jeg laget ham, så hvorfor skrive om det nå? Fordi jeg kanskje tror jeg skal jobbe videre med den store, gråtende babyen. Og gjøre ham enda større. Og kanskje enda skumlere.