Kjøtthue

.

Jeg syr mye om dagen. Eller, kanskje ikke akkurat mye, men jeg syr. Eller, broderer, er det vel rett å si. Og ingenting blir helt klart, jeg er usikker på formen, jeg er usikker på motivene. Jeg jobber litt, legger det bort, og jobber videre. Og jeg er ikke klar til å fotografere noen av arbeidene mine, de er ikke ferdige nok, jeg har ikke ord nok.

Og så tegner jeg damer. Igjen og igjen. Damene har ord nok.

Men noen ganger, når jeg trenger pause, leker jeg med saks og lim. Og da hender det det dukker opp et og annet kjøtthue....
.

Jeg klipper....

 .

Rundt omkring sitter det små gamle damer med heklenåler, strikkepinner eller kabalene sine. Hendene går helt automatisk, det er arbeid, eller avslapning, som sitter i fingrene.

Hvis jeg blir en kjempegammel liten dame, kommer jeg sikkert til å sitte med en saks, midt oppe i en haug med ukeblader, og klippe, klippe, klippe. Hvis noen gir meg lim, kommer jeg helt sikkert til å lime også. De som er rundt meg, kommer sikkert til å prøve å bytte ut saks, lim og papir med heklenål og garn - det blir ikke så mye rot av det. Jeg kommer til å nekte, jeg vil klippe.

Og så kommer jeg til å lime sammen ting, og lage små, eller store, historier. Om hverdager, om fryktelige ting, og om fantastiske ting. Jeg kommer sikkert til å fortelle de samme historiene så mange ganger at jeg tror på dem sjøl.

Jeg håper det ikke er en regel som sier at gamle små damer ikke kan ha spiss saks, jeg lover at jeg ikke skal skade noen med den, ikke med vilje, i alle fall....
.