Spydame

 .

Nå er jo ikke akkurat det å fordrive dagene med å tegne damer noe nytt i min verden, siden jeg jo har tegnet og publisert en dame hver eneste dag siden 1. januar 2009 på tegnebloggen min. Men akkurat spydamen er ny.

Spydamen er, ikke uventa, den første i en serie. Jeg er ikke helt sikker på om jeg skal tegne mange damer
eller om jeg skal bruke en eller to og variere det som kommer ut av munnene deres. Jeg limer ikke fast det rosa spyet enda, jeg liker tanken på å lage variasjoner over en dame, litt sånn "dagens spy" aktig.

Uansett hva jeg ender med: dette er i alle fall den første.
.

Bloodsucker

.

Sånn kan det bli hvis man for eksempel hører en mygg surre, leser en engelsk bok om vampyrer og broderer samtidig....

.

En positiv overraskelse på Hortensveien - Galleri Galleberg

  .

OK, jeg hadde blitt tipsa om at det var en knakende god utstilling i Galleri Galleberg på Hortensveien, men jeg ante ikke at jeg ville glede meg så mye over lørdagens besøk i den røde låven på Hortensveien. Hun jeg hadde snakket med var begeistret over street-art kunstneren som stiller ut i galleriet. Hun har ikke sett mye av den type kunst tidligere. Jeg har alltid vært fascinert av det som skjer utafor kunstarenaene, og det var nok en grunn til at jeg tenkte at jeg ikke kom til å bli begeistra. Sikkert sett det før, tenkte jeg.

Og, ja, dette var i slekt på mye jeg har sett før. Men i motsetning til mye annet, var det både en god strek og referanser til både annen kunst og til samfunnet forøvrig. The Me Nobody Knows viser ulike arbeider, på lerret, på papir. På metall. Jeg er svak for arbeider på papir, og siden jeg tenker at ikke alt trenger å være kjempestort, synes jeg formatene var spennende også.
Irriterende at jeg ikke hadde med meg kamera - jeg skulle gjerne delt inntrykk, og et mobiltelefonkamera yter ikke verkene rettferdighet. Tønsbergs Blad har en billedserie, og utstillingen har fått god omtale. Da jeg så den, så jeg referansene til Picasso og slektskapet med Haring og Basquiat - litt morsomt å se at Grethe Hald trekker fram disse i sin anmeldelse, så virker hodet mitt fortsatt av og til.... Tønsbergs blad dekket åpningen også.

En ting til. Vanligvis blir jeg superirritert når noen snakker til meg når jeg ser kunst. Ofte synes jeg det blir bare overflatisk, og som en av lærene mine pleide å si: bare bla-bla-bla. Ikke her. Innehaveren av galleriet snakket mye og engasjert når vi var der, om kunsten og kunstneren, og om galleriet. Uten å være irriterende, bare imøtekommende og hyggelig, og veldig engasjert. Han fortalte om kommende utstillinger, og at han kommer til å ta inn en del kunstbøker - noe var allerede på plass.

Og forresten, enda en ting: Alle som bor i Vestfold eller i rimelig avstand til Vestfold, burde få med seg denne utstillingen. Den er knakende god, nemlig....

Galleri Galleberg
Hortensveien 231
3157 Barkåker
Mandag - fredag 10-16, torsdag 10-18, lørdag 10-14
Utstillingen henger til 25. september
.

Utstilling på Draaben fra 11. september

 .

Fra 11. september blir noen av mine tegninger å se på Draaben i Sandefjord. "Damer som bærer" kaller jeg dem, damene mine, for de aller fleste av dem bærer på ting, akkurat som vi gjør det i virkeligheten.


Fra 1. januar 2009 har tegneprosjektet "Damer og det de bærer" pågått. En dame hver dag legges ut på Internett med sin egen historie for å kunne kommunisere direkte med betrakteren. Ofte er tegningene damer som bærer absurde ting, som kjempestore sædceller, små elefanter eller hus. Tegningene er utført i en naivistisk strek, med fargeblyant og collage på karduspapir. Hver tegning måler 22 x 29 cm ferdig innrammet.

I tillegg til damene, vil noen av bildene fra serien "Hjernen er alene" også vises, også disse er tegning og collage på karduspapir.

.