Hjerter og hjerner

.

Denne gangen er det ikke bare hjernen som får tekst i seg, nå har jeg også tegnet en serie hjerter. Fortsatt synes jeg karduspapir er like fint, så jeg holder meg til det litt grove papiret.

Tekstene er som vanlig hentet fra musikktekster. Denne gangen har hver hjerne eller hjerte tekststykker fra bare en eneste sang hver. Det betyr at jeg for en gangs skyld har tittel på bildene mine.

Akkurat det med titler var veldig bra da jeg skulle henge opp bildene for at de skulle være med på "Plutselig Jul. Igjen"-utstillingen i Sandefjord.

Veggene viste seg å være av en type betong som gjorde det umulig å få noen form for stifter til å feste (Ja, vi prøvde alt. Ja, vi fikk bygningskyndige til å prøve).

Frustrert og oppgitt skrev jeg ut alle titlene på bildene på det samme karduspapiret jeg har tegnet på, og hengte dem opp der bildene skulle vært. Bildene plasserte jeg på gulvet på rett plass i forhold til tittel.

Og plutselig ble jeg knakende fornøyd med de beinharde veggene... For denne monteringen likte jeg godt. Så godt at jeg fortsetter med hjerner og hjerter til jeg har hundre av dem. Minst.
.

It sucks

 .

Livet, altså. Noen ganger. Men ikke hver dag. Noen ganger er det all right.
.

Totally wired

 .

I'm totally wired. Can't you see?
And I'm always worried...

Og for de som fikk lyst til å høre The Fall, Totally wired, kan det gjøres her.
.

blodgiver

.


OK, jeg er ikke blodgiver. Det er litt fordi jeg er pysete, men mest fordi jeg er lat. Det er liksom en del ting man må sette seg inn i først, det er ikke sånn at man kan gi fra seg blodet sitt i matbutikken eller på postkontoret, man må oppsøke noen, og de må man vite hvor er.

OK, jeg er ikke blodgiver. Jeg er lat. Og pysete. Og kunnskapsløs når det kommer til hvordan man går fram for å gi blod. Akkurat det siste skal jeg gjøre noe med med en eneste gang - jeg skal gå inn på den forhåpentligvis veldig informative nettsida GiBlod.no Kanskje jeg finner ut at det ikke er noe stress å gi fra seg blodet sitt. Og kanskje jeg ikke er fullt så pysete som jeg tror....
.

Blood, sex and booze

.

Innimellom andre ting broderer jeg, og hører på musikk.
For de som ikke tar referansen helt av seg selv, den er her.
.

Mer blod...

...eller i alle fall røde tråder....

.

Same old story - blood sweat glory

Når man jobber i serier sånn som jeg ofte gjør det, er det fint å få henge tingene man har laget sammen - og se at det som tilsynelatende ser helt likt ut er forskjellig likevel.

Denne hjernen har ord hentet fra sangene til "Two Gallants" - og om det er noen som ikke har hørt dem før, er de verdt å bli kjent med.
.

Our life is not a movie or maybe

.


Nå står hjernene mine pakket og klare til å reise til Oslo i morgen å bli montert. I tillegg har jeg pakka ned noen andre småtterier, som soldater og kosedyr! Mulig at noe av det også blir montert, men det ser vi ikke før vi er i rommet.

Teksten i denne hjernen er henta fra musikk, som alltid. Denne gangen er all teksten henta fra samme sangen, "Our life is not a movie or maybe" av Okkervil River. Plata den er henta fra, heter "The Stage Names" - og har bilde av et broderi på omslaget - det er derfor den i sin tid havna hjemme hos meg...
.

I want shade and a good place to shoot from

.


Jeg pirker på hjernene mine, og prøver å avgjøre om de er ferdige eller ikke. Det er vanskelig å velge ord, det er vanskelig å velge ting, det er vanskelig å legge dem bort.

Noen ganger tenker jeg at en voksen burde komme og rive dem ut av hendene mine, og si at det er nok nå. Så kommer jeg på at jeg er den voksne, og har vært det lenge.... Ikke at det gjør ting så mye lettere, akkurat....
.

cut off your eyelids so we don't miss a second of the show

.

Jeg kommer stadig tilbake til hjernen. De hjernene jeg jobber med nå, er en del av utstillingen "fort gjort", som jeg har i Galleriet i Schweigaardsgate 88 sammen med Annelene Evensen 25. -28. mars. Egentlig skulle vi hengt til 5. april, men av ulike grunner har vi valgt å ha påskefri, derav tittelen på utstillingen.

Fort gjort er det imidlertid ikke når jeg tegner - jeg er nok veldig treg, og sliter av og til med å bestemme når det er nok - særlig når jeg skal fylle hjernene. Men denne er i alle fall ferdig, og som vanlig er den fylt med forskjellige ting som hører hjemme i et hode, og som alltid: musikk.
.

bleeding out

.


Jeg fortsetter med broderiene mine, rødt på hvitt. Denne gangen er teksten "bleeding out", ord som er dagligdagse for de av oss som av og til, eller ofte, følger med på en og annen sykehusserie på TV.
.

bloody hell

.


Hva jeg holder på med? Jeg broderer. Jeg broderer tekst med to tråder rødt moulinegarn, på hvite bind.

Foreløpig prøver jeg ut materialet - alle som noengang har prøvd å brodere på bind, vet at det er stor forskjell på kvaliteten - om nåla sitter igjen i limet, hvor mange lag bindmateriale det er, hvordan baksida ser ut, og så videre, og så videre.

Og siden nåla er spiss og underlaget uvant, hender det at det kommer ekte fingerblod på materialet mitt. Det materialet legges i en skuff, for det er en annen historie.
.

Hjernecollage på gråpapir 2

.

Innimellom innrammingen av damene mine prøver jeg å bli ferdig med hjernene, sånn at jeg ikke blir superstressa i utstillingsinnspurten - og særlig siden jeg er i innspurten....

Her er den andre store gråpapirhjernen ferdig, 60 x 80 cm, utført i med tusj, akryl og collage på gråpapir.


Denne gangen har jeg henta tekstene fra Modest Mouse, The White Stripes, Eels, Tegan and Sarah, Bob Dylan, Van Morrisson, The Clash, Courtney Love og Tom Waits.
.

Hjernecollage på gråpapir 1

.

Selv om jeg tegner mest damer om dagen, betyr ikke det at all annen aktivitet ligger nede: jeg holder stadig på med hjernene mine, de jeg har jobbet med i over et år nå, men selv om temaet er det samme, varierer materialene jeg jobber med og teknikkene jeg bruker.

Papiret her er gulvpapp, hjernen er tegnet med sprittusj, og ordene er skrevet med akrylmaling og pensel. Jeg hadde tenkt å bruke en hvit penn, men likte ikke den jevne og litt kjedelige streken bokstavene fikk.

Som vanlig er tekstene hentet fra musikk fra min mp3 spiller, denne gangen den nye og rosa mp3 spilleren jeg har fått av den største ungen min. Når jeg ser nærmere på hjernen, ser jeg at denne gangen har jeg hørt på Modest Mouse, Sex Pistols, Martha Wainwright, The White Stripes, Clap Your Hands Say Yeah og Animal Alpha.

Jeg holder på med to hjerner til i samme format (60 x 80 cm) , og skal ha dem med på utstilling i Tønsberg siste halvdel av mars.
.

Jeg er trykket i Onion

.

Ja, ikke akkurat jeg, da, men en av hjernene mine. Akkurat den hjernen er full av tekst, eller, av musikk, egentlig, siden alle ordene er hentet fra musikk jeg hadde i mp3-spilleren min da jeg malte. Jeg ser at jeg akkurat da spilte Eels og Modest Mouse, og jeg ser The Smiths rundt øyet og ved den ene hunden, og når jeg leiter finner jeg så vidt Babyshambles. Ingenting av dette er inne i mp3-spilleren nå, så hadde jeg malt denne hjernen nå, ville det vært helt andre ting å lese.

Onion Mag er ute med sitt første nummer, og kaller seg gratismagasinet for kreative sjeler. De har også en lekker blogg som er verdt mange besøk, ONION:BLOGG. Og nei, det har ingen sammenheng med The Onion, som også er verdt et besøk.

Sa jeg at dette er et gratismagasin? Ja, og at det er å finne på kreative steder i og omkring Oslo.
.

Å drukne i ord...

.

Eller å bade i dem, ordene. Jeg liker ikke å klippe i bøker, men av og til trenger jeg ordene, og det trengte jeg her. Teksten er hentet fra en bok av Thor Heyerdahl, dansk utgave, og denne sida handler blant annet om trepanering hos de innfødte. Ikke at det er viktig, og jeg slo bare opp på en side og klippet den ut før jeg hadde lest den, men det var litt spennende å lese om teoriene rundt det å bore hull i kraniet i det gamle Polynesia. Siden jeg har limt sida fast, aner jeg ikke hva som står på baksida, men det spiller ingen rolle, ikke her.

Forresten - det er ikke sant at jeg ikke liker å klippe i bøker, jeg har bare en overdreven respekt for bøker, men jeg likte klippingen, og jeg skal gjøre mer av det. Mye mer.
.

blablabla... dvale...

Jeg har skrevet ord på lapper en stund. Før det malte jeg hjerner en ganske lang stund. Mellom disse to prosjektene har jeg malt over 100 bilder av hunder. Og nå er det bråstopp. Jeg orker ikke å se en eneste lapp, hjernen kjennes tom og tung ut på en gang, og hundene ser anklagende på meg når jeg går forbi. Og jeg orker ikke å fullføre, ikke en gang 100 par bedende hundeøyne virker på meg akkurat nå.

Vanligvis er det sånn at jeg synes det er helt greit å være i krise når det gjelder arbeidet mitt, men det er under en måned (hjelp) igjen til avgangsutstillingen i Sandvika Kulturhus, og jeg hadde likt det bedre om alt var i rute. Det passer bare ikke å gå i dvale akkurat nå. Og jeg tenker at det er godt at det ikke bare er meg som har det sånn, noen ganger er felles skjebne felles trøst, og jeg har lyst til å sitte i en krok og lage plastikkblomster.

Og jeg synes nesten jeg hører stemmen fra Dyreskogen, stemmen til kaninen som pleide å si: "Ikkje få panikk". Nå hjalp ikke det ham så veldig, han ble overkjørt... Jeg skal bare sitte under et teppe noen dager og drikke te og hekle, helt uten panikk, og uten å bli overkjørt. Og vente på at det går over.

Jeg henger meg selv på veggen...

Ikke bokstavlig, selv om det selvfølgelig også er mulig å installere seg selv helt konkret.

Det jeg gjør, er å samle notater fra mine tre år ved Det Tverrfaglige Kunstinstitutt på små, små lapper og klistre de opp på veggen. Jeg er langt fra ferdig, foreløpig befinner jeg meg i en innsamlingsfase, og det tar tid å overføre mine usystematiske og rotete notater til lapper.

Hvorfor? På en måte er jeg i ferd med å avslutte noe, jeg er snart ferdig på skolen og har behov for å oppsummere. Og det handler om fragmenter og helhet, hukommelse og glemsel. Og det handler om betrakterens reaksjoner - det er mulig jeg kommer til å utvide dette med å la andre skrive lappene, eller la andre ta med seg en lapp eller to. Foreløpig er dette som sagt på idéplanet, og jeg er ikke helt sikker på hvor jeg vil bevege meg.

Og selvfølgelig handler det om det som skjer når mange lapper henges sammen - hvordan de virker på hverandre, både når det gjelder innhold og form.

Og så handler det litt om hva som skjer når en lapp står aleine - jeg henger av og til opp lapper andre steder også. På toget, i heisen, på bussen.

Kanskje er det en beskjed til den som leser. Hvis det er noe å lese. Kanskje er det bare blablabla. Denne gangen bokstavlig talt.

Gin in tea cups...

Noen dager trenger man en tekopp med noe godt i. Siden jeg ikke synes gin er noe særlig godt, skal jeg etterhvert krype under et teppe med en varm kopp te, og en bok som ikke krever all verdens tankevirksomhet, men som har godt språk. Det gjør ikke noe om noen dør i den boka, men den bør ikke være veldig trist - jeg orker ikke veldig triste ting i dag. I dag vil jeg ha teppe og tekopp, og ikke noe særlig mer. OK, kanskje litt mer. Kanskje jeg kommer til å lese en bok som passer til en liten sjokolade, eller et bittelite glass med portvin seinere på kvelden.

Det er stadig flere av hjernebildene mine som blir ferdige, eller nesten ferdige. For ofte mangler de et eller annet jeg ikke vet hva er før jeg plutselig ser det i en avis eller et blad. Jeg tror egentlig at de kommer til å oppføre seg sånn hele tiden, disse bildene. Så lenge jeg har dem i nærheten, kommer jeg til å finne små ting jeg må feste på dem - deler av en tankerekke som må fullføres. Sånn sett fungerer de som andre hjerner - assosiasjoner trekker oss videre, og det er alltid arbeid som pågår.

Dette bildet er kanskje ferdig. Akkurat nå er det det, i alle fall.

Nei, dette handler ikke om Jesus....

men kanskje handler det litt om frelse, og kontroll. Og om rever som går forbi om natta, og små gule blomster. Og om mangelen på kontroll. Og kanskje litt om sjalusi. Og kontroll.