Denne gangen er det ikke bare hjernen som får tekst i seg, nå har jeg også tegnet en serie hjerter. Fortsatt synes jeg karduspapir er like fint, så jeg holder meg til det litt grove papiret.
Tekstene er som vanlig hentet fra musikktekster. Denne gangen har hver hjerne eller hjerte tekststykker fra bare en eneste sang hver. Det betyr at jeg for en gangs skyld har tittel på bildene mine.
Akkurat det med titler var veldig bra da jeg skulle henge opp bildene for at de skulle være med på "Plutselig Jul. Igjen"-utstillingen i Sandefjord.
Veggene viste seg å være av en type betong som gjorde det umulig å få noen form for stifter til å feste (Ja, vi prøvde alt. Ja, vi fikk bygningskyndige til å prøve).
Frustrert og oppgitt skrev jeg ut alle titlene på bildene på det samme karduspapiret jeg har tegnet på, og hengte dem opp der bildene skulle vært. Bildene plasserte jeg på gulvet på rett plass i forhold til tittel.
Og plutselig ble jeg knakende fornøyd med de beinharde veggene... For denne monteringen likte jeg godt. Så godt at jeg fortsetter med hjerner og hjerter til jeg har hundre av dem. Minst.
.
Innlegg
