mandag 29. oktober 2007

Bedford, igjen.


Sist jeg var på "min" søppelplass hadde det skjedd ting med noe av det jeg har brukt som motiv for trykk tidligere. Jeg har blant annet trykket en gammel Bedford. Nå har den blitt flyttet, den har fått andre skader enn bare det å være gammel. Det er trist å se den, samtidig som den fortsatt er et godt motiv for mine trykk.
Vanligvis liker jeg godt å se at ting går i oppløsning, at de forsvinner, men av og til er det litt trist, som med denne Bedforden, som jeg tidligere har sammenliknet med morfaren min. Og så er det likevel akkurat sånn det skal være - forfall og tristhet. Og minner om noe annet, noe som ikke er trist. Noe som varer mye lenger enn en lastebil.

fredag 26. oktober 2007

...why don't you swallow razorblades...


Siden jeg har brukt tid på fugler og søndagsbilder av barna mine, kan jeg jo bruke litt plass på hjernene mine også. Jeg holder på med en serie collager der utgangspunktet er hjerner jeg har malt på lerret. Foreløpig har jeg laget 11 hjerner, som jeg går til og fra og limer litt på og skriver litt på etter som det passer.

Det ser ut til at noen ting kommer til å gå igjen her, som hunder og øyne. Og tekst. Jeg tror det skal være tekst på alle collagene. Foreløpig ser det ut til at tekstene jeg skriver kommer til å referere til musikk, men det kan jo endre seg. Men i alle fall, hvis tekstene kommer til å fortsette å referere til musikk, er jeg i ferd med å lage en slags quiz, og sånt liker jeg jo. Det betyr at de som hører på samme musikk som meg, og er skapt sånn at de husker tekst, kan ta en referanse andre ikke får med seg. At ting kan kommunisere på ulike plan liker jeg - og gamle norsklærere liker intertekstuelle innslag i ulike former for arbeid.

I alle fall, i den nærmeste tida kommer det til å komme flere hjerner fra meg - mine hjerner er nemlig ikke alene....

torsdag 25. oktober 2007

Fløy en liten blåfugl...


Jeg gjør alt annet enn det jeg egentlig burde om dagen - i alle fall når det gjelder kunst og skoleting. Det kan hende det er fordi jeg går siste året på skolen, og tenker at jeg burde være fryktelig seriøs og gå i gang med noe alvorlig, noe som kan bli til et avgangsarbeid. Og jeg gjør det også. Jeg jobber med mine fotografier i fart, jeg jobber med foto/trykk av søppel, jeg lager bilder av hjerner. Alt dette kan bli noe. Noe av dette kan bli til det jeg skal ha på avgangsutstillingen.
Det er bare det at jeg gjør så innmari mye annet for å slippe å ta tak i det litt store og alvorlige. For eksempel maler jeg søndagsbilder av barna mine. Eller jeg maler små bilder av fugler - disse er 20 x 20 cm. Og jeg som ikke liker fugler en gang, de har spisse nebb og ekle, ekle føtter. En gang satt det en undulat på hånda mi, og grep rundt fingeren min med undulatføttene sine. Ekkelt.

En annen gang var jeg i en fuglepark i Belgia. Jeg, som ikke kan fordra fugler, tok med hele familien i en fuglepark. Jeg var redd hele tida - det fløy fugler rundt meg på alle kanter, med små spisse nebb, klare til å bore dem inn i det som måtte være i veien. Enda verre var fuglene med store, spisse nebb. Det eneste stedet jeg likte i den fugleparken var det australske huset - det holdt fuglene seg på bakken, sånn at man kunne tråkke på dem hvis de skulle komme til å angripe.
I alle fall, jeg maler fugler. Med spisse nebb. Bare for å slippe unna....

søndag 21. oktober 2007

Søndagsmaler...


Jeg maler, det er søndag. Jeg er en søndagsmaler. For i dag i alle fall. I dag tenker jeg ikke konsept eller om noe fungerer. Jeg skal ikke lage 100 bilder på samme måte. Jeg har ingen dypere mening med det jeg gjør. I dag maler jeg for å få tida til å gå, for å tømme hodet. Jeg leker med farge og motiv. Jeg har fri i dag, og trenger ikke å begrunne noe, eller mene noe. I dag er det søndag, og jeg maler.

lørdag 20. oktober 2007

Der møll og rust tærer...


Jeg fant, jeg fant.... Ikke en utgått skosåle, men en oppbrukt traktor. Det står der og ruster, og holder på å bli omringet av naturen - det vokser planter både rundt den og inni den. Traktoren, som tidligere har vært i bruk nettopp for å regulere naturen, holder nå på å bli overmannet av nettopp naturen. Får den stå der lenge nok vil den til sist bli helt borte. Jeg håper i alle fall ikke at den blir ryddet bort med en gang - jeg vil ha flere trykk med dette motivet i ulike årstider.

fredag 19. oktober 2007

Søppel...


Ganske ofte synes jeg søppel er pent. OK, det lukter ofte vondt, det kan ofte skade naturen, og jeg ønsker selvfølgelig at søppel skal ivaretas på en fornuftig måte, men når det er sagt: jeg synes ofte at søppel i naturen er pent. Det er noe med kontrastene, og med det forgjengelige. Og jeg fotograferer søppel igjen og igjen. Jeg har startet på en serie med trykk der søppel er motiver, og her er et av bildene - to rustne tønner. Bildene er små, 20 x 20 cm, og jeg tenker at de kanskje skal monteres i en serie/serier på 9 stykker.

"The House of Hades"

Dette er tittelen på utstillingen mine to lærere ved Det Tverrfaglige Kunstinstitutt, Julio Silva og Rus Mesic, har akkurat nå på Galleri BOA i Oslo. Utstillingen er et samarbeidsprosjekt som har pågått siden 2003, og som endrer seg med tiden og med rommet/rommene den presenteres i. De har tidligere stilt ut variasjoner over "The House of Hades" både i Norge, Berlin, Portugal og Bosnia-Hercegovina. Julio Silva arbeider med tegninger og maleri. Rus Mesic arbeider med tegninger og installasjon. Arbeidene deres er veldig ulike, og står på mange måter i kontrast til hverandre, samtidig som monteringen av utstillingen binder det hele sammen.


Om man har sett disse to stille ut dette prosjektet før, betyr ikke det at dette er gammelt nytt man ikke trenger å se. Utvalget og monteringen er annerledes enn tidligere, noe som gir en helt ny opplevelse og forståelse av bilder og objekter. Blant annet er noe man tidligere har opplevd på vegg denne gangen plassert på gulvet - noe som både endrer rommet og gir en annen følelse av nærhet.
Utstillingen henger fram til 28. oktober, og er åpen fredag, lørdag og søndag 12 - 16.

mandag 15. oktober 2007

Norske bilder, Stenersenmuseet, Kunstnerforbundet og en død fugl...


Jeg brukte store deler av søndagen til å se utstillinger. Og jeg vet det - det er dumt å gape for høyt, det ender lett med at man blir kvalm av inntrykk som blander seg. Men jeg innrømmer at jeg er grådig av natur, og når det i tillegg tar litt tid å reise fra Sandefjord til Oslo, vil man gjerne ha med seg så mye som mulig på kort tid. Og det er akkurat som å være barn på 17. mai - man har lyst på is, pølse og sukkerspinn, og husker ikke før etterpå at den kombinasjonen ble litt voldsom året før.

Altså - det ble litt mye både for meg og den stakkars mannen jeg var sammen med. Jeg skal ikke si så veldig mye om det vi så, de inntrykkene som er igjen er ikke ferdig fordøyd, men siden jeg sjelden er helt stille, kan jeg jo si litt.

Det var mange som valgte å se Norske Bilder i Oslo Rådhus da jeg var der, sånn at det i tillegg til at det var mye forskjellig å se på veggene, var det mye støy og mange samtaler å lytte til. Jeg blir veldig lett ukonsentrert og følger mer med på medpublikummet mitt enn på det som henger på veggen, men jeg likte godt Benjamin Bergmanns store bilde "Omfang". Og jeg liker det som skjer i arbeidene til Gunvor Nervold Antonsen der tekst møter broderi, tekstil og maling lag på lag. Og hadde jeg kunnet ta figurene fra Charlotte Bergesens bilder på fanget og gitt dem en klem, hadde jeg nok gjort det, for de fikk meg til å bli ganske myk...

I kunstnerforbundet henger Hanne Borchgrevink, Ragnhild Løkke og Kari Dyrdal. Det var mange hus, og mye blomster. Jeg likte nok Ragnhild Løkke best denne søndagen, muligens fordi det enkle uttrykket gav meg ro uten å være verken blomst eller hus...

Vi avslutta runden på Stenersenmuseet. Og akkurat som når man skriver blogg og tenker at nå er det på tide å bli ferdig, var jeg ganske utålmodig og slurvete på utstillingen. Derfor skal jeg la være å si noe om det jeg så, for jeg tror at utstillingen Equatorial Rhythms fortjener bedre enn det jeg kan si nå, og den skal være der ut året, så det er vel stor sannsynlighet for at jeg kommer til å se den en gang til.

Ute i verden så jeg en død fugl, hva slags aner jeg ikke, men den var fin å se på. Det lå overraskende mange fjær strødd rundt den - rart, siden den ellers så ut til å ha fjæra i behold. Jeg hadde litt lyst til å snu den for å se under, kanskje den var fjærløs der, men siden jeg er voksen, gjorde jeg det ikke... Og jeg var litt lei meg for at den voksne jeg hadde med meg ikke gav meg kake på Deli de Luca, det kjentes litt ut som når noen sa at det ikke var lurt å spise sukkerspinn på 17. mai - selv om en vet at det er sant, er det litt leit også. Men suppa jeg spiste var god, jeg så mange bilder og en pen, død fugl. Og alle var enige om at det hadde vært en fin dag.....