Utstilling: Plutselig Kunst

.

Plutselig Kunst tar i bruk tomme lokaler i Sandefjord, og dukker plutselig opp et sted i nærheten av deg. Denne gangen skjer det i Rådhusgata 24.

Anne Lill Heiving viser tekstilarbeider brodert i ulike teknikker og formater.
Mette Lundby deltar med fargerike akrylmalerier der teksturen ofte understreker motivet.
Vigdis Løbach tar med seg kennelen sin, og lager hundeutstilling.
Martini stiller med isfjell i olje, i både små og store formater.

Åpningen skjer fredag 25. mai kl 18 - 20.

Åpent alle dager fra 26.5. til 2.6. kl 11 - 16.

Under utstillingen vil kunstnerne også bruke utstillingslokalet som verksted.

Alle er hjertelig velkomne!

Bullterrierne mine henger i Hjertnes Kulturhus

.

Fra 24. oktober til 14. november vil en serie av mine bullterriere henge i Hjertnes Kulturhus, sammen med en, nei to, chihuahuaer.

Disse tre er malt med akryl på lerret som er behandlet med lim og silkepapir først:

Disse tre er malt med eggeoljetempera på lerret. Den mest fargerike av dem er malt på et lerret behandlet med gips og sparkelmasse, for å skape en annen overflate:

Disse to er malt med akryl på lerret, uten noe mer dill. Jeg gnir malingen inn i lerretet, for å tvinge den på plass. Sånn har jeg ødelagt mange, mange, pensler:

Her er den snille mannen med verktøykassa ferdig med monteringa....

.

Hundene er på plass

.



Med god hjelp fra snille venner, intok chihuahuaene mine Kurbadet i dag. De henger på veggen, ligger på gulvet, står på gulvet. Og gjør sånn som hunder gjør. Mellom klokka 11 og 18 lørdag, søndag og mandag er det mulig å se installasjonen.

Det var slettes ikke lett å montere i en så gammel bygning, der ingen vegger eller lister er rette, og der man skal være forsiktig med å bruke spiker. Heldigvis er mine hunder plassert et sted det var spikerhull fra før, så det ordnet seg til slutt.

Hele kunstpinseområdet er fylt med opplevelser, både ute og inne.

Alt kan repeteres: En slags hundeutstilling

.

Da jeg gikk tredje og siste år på Det Tverrfaglige Kunstinstitutt i Bærum, jobbet jeg en periode med å male hunder. Særlig var det chihuahuaen som var mitt motiv.

Det skjer noe med inntrykket av chihuahuaen når den blir blåst opp på lerreter som er 1 x 1 meter - det som vanligvis er smått og søtt, blir til noe litt monsteraktig og truende. Samtidig som jeg laget to store chihuahuabilder, malte jeg 100 små - 20 x 20 cm, der bare deler av hunden er tydelig, det ser ut som hunder som går ut og inn av bilder, og det hele får et litt rastløst preg.

Det rastløse tok jeg med over i fire andre bilder, to som er på 1 x 1 meter, og to som er 1 x 1.20. Lerretene er delt opp i ruter, og chihuahuaen er malt fra ulike vinkler og retninger, som puslespill, eller kanskje et sånt lite platbrett man hadde som barn, der man ved hjelp av en tom rute skulle plassere tall i rett rekkefølge.

Jeg tok med meg hundene over i tekstil, og heklet flere av dem. Igjen gjelder at en og en er de små og søte kosedyr, mens de i flokk blir til noe som, avhengig av plassering, ser mer voldsomt ut. Tanken er å lage en stor hundebæsj av byggeskum, med små, søte hunder rundt.

Hundene mine blir å se i Kurbadet i Sandefjord under Kunstpinse. De får sitt eget hjørne, rommet er ikke perfekt for installasjon, men ved hjelp av en trapp og noen skillevegger kan mye løses. Akkurat nå holder jeg på å gjøre ferdig noen små rosa heklehunder. Og til orientering: rosa hunder bæsjer også...
.

Chihuahuaer i Theresesgate

.
Det er chihuahuaer som er mitt bidrag til gruppeutstillingen til (parentes) i Galleriet i Theresesgate. Mine hunder i vinduet ser ut til å appellere særlig til små mennesker - og det liker jeg godt.




Ellers er det morsomt å se hundene montert på en ny måte, mer luft gir et helt annet inntrykk enn det tette opphenget jeg har brukt før.




Utstillingen er åpen hver dag til og med 10. august, fra kl 13 - 18.

.

Hunder og sånn

.


Jeg har hengt opp flere av hundebildene mine, både chihuahuaer og bullterriere i den bittelille såpebutikken min i Sandefjord. Der, hos "Skum - såper og sånn" i Bakgården, kommer de til å henge i hele sommer. Det er rart å se dem hengt opp i en helt annen sammenheng enn det jeg er vant til å se, særlig chihuahuaene, men også bullterrierne, som til nå bare har vært hjemme på arbeidsrommet mitt. "Skum" har åpent hver fredag og lørdag.
.

Hundre hunder

.




Fram til for få dager siden lå de over hundre hundene jeg har malt i hauger. Nå er de montert på vegg og er en del av min aller siste utstilling ved Det Tverrfaglige Kunstinstitutt i Bærum, Åpen skole som pågår denne helgen.

Her er de montert ti både i bredden og i høyden, det var det som passet best til den veggen jeg hadde tilgjengelig. Når man ser chihuahuaene en og en er de ganske søte og uskyldige. Sammen blir de litt mer insektsaktige, som om de står klare til å krype og kravle over det som kommer i deres vei. Hver av dem måler 20 x 20 cm, tilsammen fyller de ca 220 x 220 cm.

For meg, som har jobbet med dem ganske lenge, var det fint å endelig få se dem samlet, og jeg gleder meg til å montere dem på andre måter, i andre rom. Nå henger de i en smal gang, og er det første man ser når man åpner ei dør - det er mektig og overraskende. Dessverre fører døra og den smale gangen til at fotoforholda er elendige, i alle fall for en som ikke har brukt kunstutdanninga si til å spesialisere seg på foto...

.

En kvadratmeter chihuahua

Det nærmer seg veldig slutten på mine tre år ved Det Tverrfaglige Kunstinstitutt. Med åpningen av avgangsutstillingen i forrige uke, snek det seg en liten tomhet inn i hodet mitt; hva nå? Etter å ha jobbet intenst mot noe, ble det bare helt rolig. Soldatinstallasjonen min er nok helt ferdig, etter over et års arbeid og modning.

Det som ikke er helt ferdig, er chihuahuaene - selv om de nok også nærmer seg en avslutning. Jeg har malt over hundre av dem i 20 x 20 cm størrelse, og flere samlet i ruter på store lerreter, der hver rute og hund fortsatt var 20 x 20 cm. Nå har jeg også prøvd å gå opp i format, og har malt noen på 1 x 1 meters lerreter.

En kvadratmeter chihuahua er ganske mye hund, og noe som i utgangspunktet er smått og søtt får et monsteraktig preg. Akkurat det er ganske fascinerende, så det blir nok noen flere hunder før jeg gir meg.

Så får vi se - det er mange dyr i arken, og mange små ting jeg kan samle på ...

.

25 chihuahuaer

... samlet på et brett, eller, som her; på et lerret.

Jeg er ikke helt sikker på om jeg er ferdig med dette bildet, hundene er mindre malt ut enn de pleier å være, og jeg har ikke tegnet inn konturer, så disse hvite chihuahuaene står fram som en slags spøkelseshunder.

I virkeligheten er dette bildet 1 x 1 meter, så hver av hundene er i samme format som de små jeg jobber med ellers.

Gjenbruk

Dette lerretet har fulgt meg i mine tre år ved Det Tverrfaglige Kunstinstitutt i Bærum.

Da jeg gikk i første klasse hadde jeg en periode jeg malte monokromer, de fleste av dem skar jeg hull i, men noen overlevde, sånn som dette, som lenge var ensfarget oransje.

Helt til en eller annen gang i andre klasse - da jobbet vi med barnekunst, og den oransje monokromen fikk flere farger på, og ble bakgrunn for en hodefoting.

Nå, i tredje klasse, har lerretet, kanskje ikke uventet, fått en hund på toppen.

Om det er ferdig? Jeg er ikke helt sikker - jeg har trodd det flere ganger før, og fram til nå har det vist seg å bare være et underlag for noe annet.

Enda en bullterrier - mens jeg venter...

Og nei, jeg venter ikke på noe som har med påskehøytiden å gjøre, jeg venter på at eggtemperabakgrunnene mine skal tørke litt mer, sånn at jeg kan eksperimentere videre på dem. Og siden fargehandelen ikke hadde påskeåpent, har jeg heller ikke fått tak i oljestiften jeg skal tegne med, så jeg venter i grunnen på flere ting - at noe skal tørke, at noe skal åpne, og at feberen skal forsvinne....

I mellomtiden, mellom feberblaffa, maler jeg med akryl. Jeg skal ikke påstå at jeg har malt en ny bullterrier - det er en av de samme gamle, men fargene er i alle fall nye.

Eggtempera - det er påske

Jeg forsøker meg med eggtempera, fordi det er påske og ferie og jeg har tid til å gjøre andre ting enn jeg pleier. Ikke radikalt andre ting, kanskje, siden mitt første bilde malt med eggtempera er en bullterrier.

Først malte jeg en bakgrunn som jeg lot tørke en stund, før jeg tegnet opp hunden min. Da jeg skulle male hvit hund på toppen, viste det seg at det hvite pigmentet mitt av en eller annen grunn ikke løste seg i eggeoljemalingen. Jeg endte derfor med å skrape farge bort i stedet, for å få fram hunden.

Nå har jeg en bakgrunn til stående, til tørk, og mange sprøsmål om hvordan jeg kan feste en hvit hund på toppen - om jeg må løse pigmentet i noe annet først, eller bruke et annet pigment, eller kanskje jeg må tegne med hvit oljestift.

I alle fall - det er en interessant erfaring å bruke eggtempera, den flyter annerledes enn jeg er vant til, og dekker annerledes. Og ikke minst - den lukter annerledes....

Ny bullterrier

OK - jeg sa tidligere at fordelen med feber, er at man får fullført tidligere arbeider. Det er fortsatt sant - denne hunden er malt på et lerret jeg har gått løs på igjen og igjen, og som egentlig skulle bli til noe helt annet. Ikke uventet endte det opp med en hund....

Bortsett fra det - at feber gjør at man kan sitte stille og montere heklegreier, eller male enda en hund, begynner det å bli litt kjedelig. Jeg vil være ute - det er sol der. Jeg vil gå tur og finne små rarer skatter jeg kan ta med meg hjem fordi jeg kanskje skal bruke dem til noe, en gang. Kanskje.

Denne hunden ser litt sur ut, og er typisk en hund jeg ville ha blitt kjemperedd for om jeg hadde møtt den i virkeligheten. Da er det godt at den ikke finnes, annet enn som det bildet jeg har laget. Og siden jeg har laget den, kan jeg jo bestemme at den er snill, egentlig, hvis jeg vil.

Chihuahua nr. 50

Dette er chihuahua nummer 50. Da jeg talte opp akkurat, hadde jeg 65 chihuahuaer i størrelsen 20 x 20 cm. Det er mange, men det er langt igjen til 150, som er målet mitt.

Opprinnelig hadde jeg tenkt at alle bildene skulle ta utgangspunkt i det samme bildet, en stående liten chihuahua. Det har jeg gått bort fra, for min egen del - det ble så kjedelig, så kjedelig. Særlig siden jeg driver på og maler den samme hunden i andre sammenhenger også.

Så får vi se, om jeg klarer å stå løpet ut og lage 150 til slutt...

Nytt hundebilde - som vanlig...

Fortsatt den samme hunden, denne gangen 30 stykker plassert i det samme lerretet, som er 120 x 100 cm.

Denne gangen er bakgrunnen holdt i pastelltoner, og hunden er hvit - noe må jo jeg også variere med....

Når jeg holder på med denne hunden, føler jeg meg nesten som en som akkurat har fått barn - og som tar hundrevis av bilder av det nye lille mennesket, i alle mulige vinkler og situasjoner, mens resten av verden er et annet sted.

Og ja, akkurat nå er resten av verden et annet sted når det kommer til meg og maleri - det er bare meg selv og den lille hunden, enda en stund.

Mange hunder små....

blir til noe større.

I det siste har jeg nesten bare jobba i små formater, og jeg tenkte at jeg vil prøve å jobbe større. Mulig at det ble for skummelt for meg - så jeg juksa litt og delte lerretet mitt opp i ruter på 20 x 20 cm, og malte inn de vanlige chihuahuaene. Egentlig er det vel riktig å si den chihuahuaen, siden det stort sett er den samme hele tiden.

Jeg har ennå ikke bestemt hva som er opp og hva som er ned, det er ikke så viktig heller, dette bildet kan sees fra alle kanter.

Det minner meg litt om en plastikkdings jeg hadde da jeg var liten, en slags ramme med tallbrikker inni, og en ledig plass. Så var det å flytte rundt på brikkene og få det hele til å gå opp. Noe det aldri gjorde på min ramme, ikke før jeg plukka ut alle talla og banka dem inn igjen.

Ellers holder jeg på med denne hunden på 20 x 20 lerreter også, tanken er at jeg skal lage 150 stykker, og sette de sammen til et bilde på 3 x 2 meter. Foreløpig har jeg 29 ferdige, så det er langt igjen. Og det kan jo tenkes at jeg kommer fram til at 2 x 2 meter ikke er så verst, det heller.

Hvit hund med variasjoner...

Egentlig er jeg i innspurten på skolen - det er bare et halvt år til jeg er ferdig på Det Tverrfaglige Kunstinstitutt. Så egentlig jobber jeg med fotoprosjektet mitt. Og hjernebildene mine. Og litt skulptur. Egentlig. Egentlig har jeg problemer med å velge akkurat nå, så derfor har jeg malt en hund. Enda en hund. En pausehund, sånn at jeg slipper å velge, og slipper å tenke på at dette skoleåret går alt for fort....

Ny hund

Ikke en chihuahua denne gangen, men en bullterrier. Jeg har sagt noe om bullterriere før, og denne kan nok passere som broren til den forrige jeg malte. Den tredje i serien er under arbeid, og blir nok ferdig om ikke lenge.

Jeg har sagt før at jeg er redd for hunder, nesten uten unntak. Jeg er ikke redd for Sara, for hun går jeg på skole sammen med, og så har hun ingen tenner. Og om hun skulle finne på å klype meg med gommene, skal jeg nok klare å forholde meg til det. Og så er det vel med hundeangst som annen fremmedfrykt - vi er redde for en gruppe, enten det er mennesker eller dyr, bortsett fra akkurat de vi kjenner, de er egentlig ganske greie.

Selv om jeg vet at de fleste hunder sikkert er snille, klarer jeg ikke helt å tro på det i virkeligheten. Jeg ser på hunder som potensielle angripere, og de er faktisk rovdyr langt der inne. De veldig små hundene, de som ikke rekker meg lenger enn til knærne, er jeg ikke så redd for. De tenker jeg at jeg skal klare å tråkke på om de skulle gå til angrep.

En gang snakka jeg med en psykiater jeg traff i en sosial sammenheng om det å være redd for hunder. Han sa at jeg kunne jo begynne med å skrive ordet hund i sanda for å møte angsten min - og tro meg, det var alvorlig ment. Jeg orka ikke å snakke med han så veldig lenge, og siden det var på den tiden jeg fortsatt røkte, kunne jeg unnskylde meg med at jeg måtte ta en røykepause. Herregud, hadde jeg vært ikke-røyker hadde jeg sikkert begynt å røyke for å slippe unna...

OK - det å skrive hund i sanda framsto som ganske teit for meg den gangen, og gjør det forsåvidt enda. Men jeg må jo lure litt på om det er nettopp det jeg gjør, at jeg i stedet for å skrive hund i sanda maler dem, igjen og igjen. Ikke at jeg tror det hjelper akkurat, forleden dag da jeg gikk tur, gikk jeg en omvei for å slippe å gå forbi en hund som stod i bånd, inne i hagen sin.... Men kanskje, når jeg bare får nok hundebilder, tør jeg å liste meg forbi en hund i bånd....