Jeg henger meg selv på veggen...

Ikke bokstavlig, selv om det selvfølgelig også er mulig å installere seg selv helt konkret.

Det jeg gjør, er å samle notater fra mine tre år ved Det Tverrfaglige Kunstinstitutt på små, små lapper og klistre de opp på veggen. Jeg er langt fra ferdig, foreløpig befinner jeg meg i en innsamlingsfase, og det tar tid å overføre mine usystematiske og rotete notater til lapper.

Hvorfor? På en måte er jeg i ferd med å avslutte noe, jeg er snart ferdig på skolen og har behov for å oppsummere. Og det handler om fragmenter og helhet, hukommelse og glemsel. Og det handler om betrakterens reaksjoner - det er mulig jeg kommer til å utvide dette med å la andre skrive lappene, eller la andre ta med seg en lapp eller to. Foreløpig er dette som sagt på idéplanet, og jeg er ikke helt sikker på hvor jeg vil bevege meg.

Og selvfølgelig handler det om det som skjer når mange lapper henges sammen - hvordan de virker på hverandre, både når det gjelder innhold og form.

Og så handler det litt om hva som skjer når en lapp står aleine - jeg henger av og til opp lapper andre steder også. På toget, i heisen, på bussen.

Kanskje er det en beskjed til den som leser. Hvis det er noe å lese. Kanskje er det bare blablabla. Denne gangen bokstavlig talt.