Jeg har skrevet ord på lapper en stund. Før det malte jeg hjerner en ganske lang stund. Mellom disse to prosjektene har jeg malt over 100 bilder av hunder. Og nå er det bråstopp. Jeg orker ikke å se en eneste lapp, hjernen kjennes tom og tung ut på en gang, og hundene ser anklagende på meg når jeg går forbi. Og jeg orker ikke å fullføre, ikke en gang 100 par bedende hundeøyne virker på meg akkurat nå.
Vanligvis er det sånn at jeg synes det er helt greit å være i krise når det gjelder arbeidet mitt, men det er under en måned (hjelp) igjen til avgangsutstillingen i Sandvika Kulturhus, og jeg hadde likt det bedre om alt var i rute. Det passer bare ikke å gå i dvale akkurat nå. Og jeg tenker at det er godt at det ikke bare er meg som har det sånn, noen ganger er felles skjebne felles trøst, og jeg har lyst til å sitte i en krok og lage plastikkblomster.
Og jeg synes nesten jeg hører stemmen fra Dyreskogen, stemmen til kaninen som pleide å si: "Ikkje få panikk". Nå hjalp ikke det ham så veldig, han ble overkjørt... Jeg skal bare sitte under et teppe noen dager og drikke te og hekle, helt uten panikk, og uten å bli overkjørt. Og vente på at det går over.
Innlegg
Når det gjelder å hente seg helter fra "barnebøker" foretrekker jeg at du tenker på bestemoren til Albert Åberg, drikker te og hekler enn at du tenker på akkurat den kaninen og hvis du må tenke på en kanin kan du ikke da velge en av de andre kaninene fortrinnsvis en av de som kom seg til den nye kollonien?
SvarSlettJeg skal prøve, jeg skal prøve...
SvarSlettArbeidsvegring er bra, akkurat sånn som "kriser"! Det høres kanskje litt Polyanna ut (håper vel egentlig at det ikke gjør det), men det er faktisk helt greit å gjøre noe helt annet og kanskje er du ferdig, kanskje er det ikke noe mer med det prosjektet og kanskje er det ikke sånn, men uansett så gleder jeg meg til å se både deg og arbeidene dine på avgangsutstillingen :)
SvarSlett