Fått det på hjernen...

Det er det den handler om, denne bildeserien min som akkurat nå henger på arbeidsplassen min på Det Tverrfaglige Kunstinstitutt i Bærum. Denne helga er det åpen skole (invitasjonen ligger i en bloggpost fra noen dager siden), og hjernebildene er noe av det jeg stiller ut.

Inne i alle hjernene er det tekst, og all tekst er henta fra musikk jeg har hørt på denne høsten. Jeg har ofte musikk rett i øra, for det første liker jeg å høre musikk, og for det andre liker jeg å stenge andre lyder ute.

Alle tekstutdragene er henta fra musikk som en eller annen gang har befunnet seg inne i min mp3-spiller, og selv om noe av det har festa seg mer enn andre ting, er det i alle fall ting jeg har valgt selv, det er lyd jeg kan tåle å ha på hjernen.

Verre er det med den musikken som man av og til ikke kan få ut av hodet igjen, og som man ikke har valgt selv. Ting man ellers aldri ville hørt, og som man plutselig oppdager at man sitter på bussen og nynner på. Ofte er det melodier fra reklame, eller fra barne-TV. Byggmester Bob har i perioder vært en plage for meg, det samme har Noddy (jeg hater Noddy, hater!) og Andungen Kvakk-Kvakk.

Det aller verste jeg noen gang har opplevd å få på hjernen, var "Det går likar no". Det var så ille og varte i mange uker, jeg har skrevet om det før, og jeg må ærlig innrømme at bare å nevne det nå, gjør meg engstelig for tilbakefall. Og at ondt skal ondt fordrive er til liten trøst når man vanskelig kan tenke seg noe verre.

Men altså; hjernebildene mine, som på sin måte også har befunnet seg i min hjerne en stund, gjør det ikke lenger. De fleste henger på veggen, og de er ferdige, i alle fall for denne gangen. Så kan det jo hende at noe annet fester seg på hjernen etterhvert - det gjør gjerne det. Men akkurat nå henger de på plassen sin, og jeg kan se på dem uten å tenke at jeg bare må lage en til, eller at det er flere ord jeg bare må plassere. Det er godt. Og det er godt at det er helt stille inne i hodet mitt - ingen plagsomme barne-TV stemmer lager bakgrunnsstøy eller får meg til å nynne i butikken. Det er nesten så jeg våger å påstå at det går likar no...