Norske bilder, Stenersenmuseet, Kunstnerforbundet og en død fugl...

Jeg brukte store deler av søndagen til å se utstillinger. Og jeg vet det - det er dumt å gape for høyt, det ender lett med at man blir kvalm av inntrykk som blander seg. Men jeg innrømmer at jeg er grådig av natur, og når det i tillegg tar litt tid å reise fra Sandefjord til Oslo, vil man gjerne ha med seg så mye som mulig på kort tid. Og det er akkurat som å være barn på 17. mai - man har lyst på is, pølse og sukkerspinn, og husker ikke før etterpå at den kombinasjonen ble litt voldsom året før.

Altså - det ble litt mye både for meg og den stakkars mannen jeg var sammen med. Jeg skal ikke si så veldig mye om det vi så, de inntrykkene som er igjen er ikke ferdig fordøyd, men siden jeg sjelden er helt stille, kan jeg jo si litt.

Det var mange som valgte å se Norske Bilder i Oslo Rådhus da jeg var der, sånn at det i tillegg til at det var mye forskjellig å se på veggene, var det mye støy og mange samtaler å lytte til. Jeg blir veldig lett ukonsentrert og følger mer med på medpublikummet mitt enn på det som henger på veggen, men jeg likte godt Benjamin Bergmanns store bilde "Omfang". Og jeg liker det som skjer i arbeidene til Gunvor Nervold Antonsen der tekst møter broderi, tekstil og maling lag på lag. Og hadde jeg kunnet ta figurene fra Charlotte Bergesens bilder på fanget og gitt dem en klem, hadde jeg nok gjort det, for de fikk meg til å bli ganske myk...

I kunstnerforbundet henger Hanne Borchgrevink, Ragnhild Løkke og Kari Dyrdal. Det var mange hus, og mye blomster. Jeg likte nok Ragnhild Løkke best denne søndagen, muligens fordi det enkle uttrykket gav meg ro uten å være verken blomst eller hus...

Vi avslutta runden på Stenersenmuseet. Og akkurat som når man skriver blogg og tenker at nå er det på tide å bli ferdig, var jeg ganske utålmodig og slurvete på utstillingen. Derfor skal jeg la være å si noe om det jeg så, for jeg tror at utstillingen Equatorial Rhythms fortjener bedre enn det jeg kan si nå, og den skal være der ut året, så det er vel stor sannsynlighet for at jeg kommer til å se den en gang til.

Ute i verden så jeg en død fugl, hva slags aner jeg ikke, men den var fin å se på. Det lå overraskende mange fjær strødd rundt den - rart, siden den ellers så ut til å ha fjæra i behold. Jeg hadde litt lyst til å snu den for å se under, kanskje den var fjærløs der, men siden jeg er voksen, gjorde jeg det ikke... Og jeg var litt lei meg for at den voksne jeg hadde med meg ikke gav meg kake på Deli de Luca, det kjentes litt ut som når noen sa at det ikke var lurt å spise sukkerspinn på 17. mai - selv om en vet at det er sant, er det litt leit også. Men suppa jeg spiste var god, jeg så mange bilder og en pen, død fugl. Og alle var enige om at det hadde vært en fin dag.....