Bedford, igjen.

Sist jeg var på "min" søppelplass hadde det skjedd ting med noe av det jeg har brukt som motiv for trykk tidligere. Jeg har blant annet trykket en gammel Bedford. Nå har den blitt flyttet, den har fått andre skader enn bare det å være gammel. Det er trist å se den, samtidig som den fortsatt er et godt motiv for mine trykk.

Vanligvis liker jeg godt å se at ting går i oppløsning, at de forsvinner, men av og til er det litt trist, som med denne Bedforden, som jeg tidligere har sammenliknet med morfaren min. Og så er det likevel akkurat sånn det skal være - forfall og tristhet. Og minner om noe annet, noe som ikke er trist. Noe som varer mye lenger enn en lastebil.