Bedford

Av og til kommer man over steder der man bare vil snuse rundt, fotografere, og kanskje putte en og annen ting man finner i lomma og snike det med seg hjem. Jeg kom over et sted med masse, masse gammelt skrot: gamle sykler, biler, bildekk, stoler, tønner osv. osv. Og så sto denne gamle lastebilen der, en Bedford. Gammel, rusten, brukt. Men likevel, helt tydelig en lastebil, noe som en gang har vært til nytte. Og den minnet meg så om morfar, min morfar som er 96 år, og som har vært lastebilsjåfør. Jeg husker enda hvordan det lukta i lastebilen hans, i Bedforden. Og jeg husker alle de tunge gasflaskene min morfar løfta opp på lasteplanet, og hvordan lastebilsjåførene tutet og vinket til hverandre når de møttes langs veien. Min morfar var snill og sterk. Snill er han enda, men ikke så sterk lenger, når en snart er 100 år er det mye som er slitsomt, selv om det var lett før. Også mennesker blir gamle og rustne. Min morfar og den gamle Bedforden likner på hverandre - de har gjort nytten sin, arbeidet er ferdig, men de er ikke helt klare til å gi seg enda, selv om det bare er et spørsmål om tid. For dem begge to.