Lys og magi

Av og til får vi fotooppgaver på Det Tverrfaglige Kunstinstitutt. Vanligvis går jeg ganske halvhjertet inn for disse oppgavene, det vil si at jeg gjør de, men lett lar meg avspore av noe annet jeg finner underveis. Da jeg gikk i første klasse fikk vi en oppgave om lys - vi skulle fotografere ute i dagslys, og inne med flere kunstige lyskilder, og notere det vi så. Jeg endte opp med over 200 bilder av en negerdukke fra min barndom, ute i dagslys, inne i kunstig lys, og ingen notater.

Da den samme oppgaven dukket opp nå igjen, tenkte jeg først å bruke det jeg hadde fra før, helt til jeg kom på at jeg nok hadde forlatt oppgaven den gangen. Så jada, jeg har vært ute og fotografert komposthaugen min, en død fugl og en vedstabel i ulike typer lys. Uten at noe av det gjorde meg verken klokere eller dummere. Og uten at jeg har lyst til å gå dypere inn i det selv om jeg er litt nysgjerrig på om noen kommer og spiser av den døde fuglen.

Det jeg har lyst til, imidlertid, er å fotografere mer fra togvinduer, som jeg har gjort i flere år, og som jeg gjorde forleden dag. Jeg og mitt nye kamera var på hjemreise, jeg fotograferte, lyset var håpløst, og det oppstod magi. Fargene og mønstrene jeg fanget med kameraet var abstraherte og spesielle - jeg tok bilde etter bilde, helt til det plutselig tok slutt - lyset var et annet, og det magiske øyeblikket var over. Og selvfølgelig skal jeg prøve å fange det igjen, det er det vi gjør når vi opplever magiske øyeblikk - vi forsøker å gjenta dem. Vanligvis klarer vi det ikke, men om vi får det til, kjenner vi kanskje en tilfredshet og et blaff av lykke...