Det er mulig at noen vil si at det holder på å rable for meg - ikke nødvendigvis fordi jeg maler den samme lille hunden igjen og igjen, men fordi jeg syntes så synd på den da jeg lå der søvnløs, at jeg stod opp og malte "min" lille hund sammen med en liten venn. OK - så var det vel kanskje ikke omsorg for en hund som ikke finnes som gjorde at jeg stod opp, det var vel heller det at jeg drakk kaffe kl 01.30 som gjorde det vanskelig å sove, men jeg synes vel det blir en bedre historie ut av det om jeg synes synd på mine egne bilder og må skaffe venner til dem...
Så må jeg jo innrømme at jeg nok synes litt synd på chihuahuaer - de er så små, og ser ut som om de fryser på beina. Og akkurat som når jeg ser Celine Dion på TV og tenker at noen må gi den dama en brødskive, tenker jeg det samme om de små tynne hundene. De ser ut som om det akkurat kom en stor slem bøllehund forbi og spiste maten deres, og at de bare med et nødskrik slapp unna selv.
OK - tilbake til bildet - chihuahuaen min har fått en venn, det blir flere og flere bilder, og jeg får flere og flere ideer til hvordan jeg kan jobbe videre med dette. Denne gangen har jeg gått opp i format, fra 20 x 20 cm til 30 x 30 - det var tross alt to hunder som prøvde å få plass på lerretet....
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar