Fordelen med feber...

er at livet går litt saktere enn vanlig, sånn at man f.eks. kan montere små hekla ting som har ligget på vent i en pose.

Dette er nummer 3 i det som skal bli en serie på 8. Det er noe jeg holder på med ved siden av andre ting, så jeg vet ikke når jeg blir ferdig, dette haster ikke på noen måte. Egentlig er det formene jeg er opptatt av, og jeg lager miniatyrvarianter av noe jeg tenker kan bli større etterhvert.

Disse formene får meg til å tenke på sommer, og på de små, skarpe skjellene som bor på steiner under vann, de som det er så innmari vondt å tråkke på, og som jeg ikke husker navnet på, hvis jeg da noen gang har kunnet navnet på dem... Det er ikke alle ting som trenger navn i dagliglivet - av og til holder det å si små, skarpe skjell det er vondt å tråkke på.

På et av stedene jeg bada mye som barn, levde det sånne skjell på fjellet som gikk ned i vannet. En kunne selvfølgelig gå ut i vannet et annet sted, men akkurat utenfor det fjellet var det en veldig fin sandbunn. Det var om å gjøre å gå så forsiktig som mulig for å unngå å skjære seg, og for all del, ikke skli. Belønninga var god sikt og ingen tang med skumle krabber.

På det stedet har jeg ikke vært som voksen - kan hende jeg skal dra dit til sommeren, for å få et gjensyn med et av stedene mine. Eller kanskje ikke - ting har en tendens til å være mindre og ikke så fine når man oppsøker dem igjen. Hvis jeg lar det være, kan jeg fortsatt huske en av de beste badeplassene, med verdens beste sandbunn...