.... sa jeg. Det ble helt stille, før den andre som sto i rommet svarte: "Noe i den setningen høres fryktelig feil ut, og da snakker jeg ikke om gramatikken".
Jeg mente ikke at jeg skulle skaffe meg verdens største samling av brukte te-poser, men jeg forsto bekymringa, jeg samler på mange rare ting. Og nå samler jeg på te-poser. Fordi de er fine. Og fordi jeg tenker at en liten gruppe av dem kanskje vil kle å bli montert i en eske jeg har hatt liggende lenge. Helt fra den gangen jeg samlet på esker....
.
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar