
De ble så søte, disse luebarna mine, og det er nok derfor denne fikk en blink i panna, for å gjøre henne litt mindre søt og ufarlig. Og når du både har blink i panna og horn på hodet, lever du i alle fall farlig. I hvert fall i skogen om høsten.
Men det funka ikke - luebarna mine skal få lov til å bare være små og søte, helt uten noe som bryter. Noen ganger trenger det nemlig ikke å være mer enn det. Smått og søtt.
.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar