Sneglegutt

.
Jeg fortsetter med å lage små tegninger, og jeg klipper og limer litt på dem også. I de tre årene jeg gikk på Det Tverrfaglige Kunstinstitutt, klippet og limte jeg lite, jeg hadde så mye motstand mot klipping og liming at en av lærerne mine sa en gang at jeg så ut som om jeg ble tvunget til å ta i noe ekkelt når jeg skulle jobbe med collage.

Nå tegner jeg. Og så klipper jeg noe som jeg limer på tegningen. Eller omvendt - det hender at jeg limer noe først, og tegner rundt. Og jeg liker det. Det er stille, det er flatt og det er lett å stable. Jeg tror at jeg av og til trenger noe som er lett å stable...

Og så lager jeg små historier. Alltid etterpå, jeg bestemmer aldri hvilken historie jeg skal lage, og jeg leiter ikke etter mening i det jeg holder på med. Men det oppstår ofte små historier likevel, eller minner, for egentlig lager jeg jo ting jeg kjenner til fra før, og jeg er ofte veldig selvopptatt og lar meg selv få en rolle i historien.

Denne lille gutten er ute og går tur med sneglen sin. Han har bare på hatt og gummistøvler. Jeg kjente den gutten. Han finnes ikke lenger, for han har blitt stor og har på klær når han går ut, men en gang var han liten og pleide å sole seg naken på parkeringsplassen, selv om det var april og ganske kaldt. Selv om han var naken på kroppen, hadde han alltid lue på når det var kaldt, og inn i lua puttet han det litt for lange bustete håret sitt, for han kunne godt være naken i april, men han orket ikke å fryse på hodet.

Han hadde ingen snegle i bånd. Hvis han hadde likt snegler, kunne han sikkert prøvd å ha en i bånd, han hadde sikkert likt å gå ved siden av sneglen sin når den skled bortover på slimet sitt, på vei til tur i skogen, eller på vei til parkeringsplassen for å sole seg... Naken. I april.
.