Når jeg ikke helt klarer å bestemme meg for hva jeg skal holde på med, får aldri figurene jeg lager armer - akkurat som om jeg overfører min manglende evne til å ta tak i ting over på motivet mitt. Når jeg ser tilbake på ting jeg har jobbet med de siste åra, er det et mønster, og det er litt morsomt å oppdage mønstre der man ikke tenkte at det var noe system. Og så er det litt merkelig å oppdage at man ikke har funnet mønstre før, særlig når man som jeg ofte sier at man jobber ganske sjølbiografisk.
Armer eller ikke armer, jeg tegner og tegner. Jeg er ikke helt sikker på hva jeg liker best, det at det blir mange små tegninger som kan settes sammen til noe større, eller det at jeg har funnet ut hva den hvite fargeblyanten i skrinet er til....
Da jeg var liten, irriterte den meg alltid, den hvite fargeblyanten, det var på en måte meningsløst å putte en farge som ikke virka i esken, og jeg følte meg snytt av fargeblyantfabrikken og tenkte at de tok med den hvite for på en måte å snyte oss for en mer verdifull farge, en rødtone, for eksempel, eller enda en lilla. Nå kan jeg ikke få nok av den hvite.
Jeg prøver ut forskellige merker fargeblyanter for å sammenlikne hvordan de fester på papiret og for å finne ut hvilken jeg liker best å jobbe med. Og for første gang for meg ser jeg at den hvite fargeblyanten blir mindre enn de andre, og jeg tenker at de kunne vel hatt flere nyanser av hvitt i skrinet, de kunne for eksempel tatt bort en av alle disse grønne fargestiftene, eller en lilla.
Og det er morsomt, morsomt, og jeg tegner og tegner små figurer, den ene hvitere enn den andre....
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar