Jeg husker barndommens strømpebukser. De hadde ofte litt for lange bein, eller kanskje jeg hadde litt for korte. I alle fall samla de seg i støvlene, og var vanskelige å dra opp.
Noen klødde, men de måtte jeg i alle fall gå med, for de var ekstra varme.
Noen ganger gikk det hull på tærne, og da var det om å gjøre å plassere hullet under foten samtidig som jeg tok på skoen. Men heller et lite hull, enn en strømpebukse som var stoppet.
Disse barna er ikke helt ferdige, de er bare lagt sammen, ikke limt. Enda. Jeg tenker at de kanskje burde får et element til, men på den annen side: de ser så triste ut, at jeg lurer på om jeg må la dem være i fred.
Tegning og collage på karduspapir.
.
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar