Fra Stockholm: Mapplethorpe på Fotografiska

.

 På Fotografiska i Stockholm vises en utstilling med nesten 200 av Robert Mapplethorpes bilder.
Mapplethorpe (1946 - 1989) er regnet for å være en av forrige århundres mest betydningsfulle fotografer. På utstillingen vises et utvalg av hans bilder: blomster, portretter, nakne, muskuløse menn, og polaroidfotografier.

Jeg pleier sjelden å gå på utstilling med omviser, men akkurat nå passa det seg sånn at det var en gruppeomvisning akkurat mens jeg var der, så jeg hang meg på. Vanligvis er jeg utålmodig og ukonsentrert når det blir mye prat, men jeg holdt ut. Det mest morsomme var å se og høre på hva de andre besøkende på museet sa.

Omviseren fortalte om hvordan Mapplethorpe behandla både blomster og folk som objekter, som stilleben, og at han var opptatt av å finne de perfekte gråtonene. Unntaket var bildene av Patti Smith, som han var samboer med fra 1967, bl.a. på Chelsea Hotel.
- Han var for sart til å jobbe, sier hun, han måtte konsentrere seg om kunsten, mens Patti Smith jobbet.
Og jeg tenker på Piss Factory, min favorittlåt av Patti Smith, og tenker at han selvfølgelig heller ville jobbe med kunst, og at det ville sikkert hun også....

- Her inne blir mange sjokkerte, her er det mange mannlige peniser, sa omviseren da hun skulle vise fram bl.a. polaroidene med sex-motiv.
Jeg ble ikke sjokkert, jeg lurte mest på hvorfor hun sa mannlig penis, jeg mener, finnes det andre? I så fall ville jeg gjerne vite hva og hvor, men jeg spurte ikke.
- Dette er ikke sjokkerende, det er vakkert, fordi det er kunst, sa en av damene om Mapplethorpes selvportrett, der han har en pisk festet i rumpa, og omviseren sa at det var viktig for henne at modellene gjorde dette frivillig og ikke fikk betalt.
- Fikk de ikke betalt en gang, tenkte jeg, og her henger de, med berømte kjønnsorganer. Jeg syntes også det var vakkert, og tenker at det ikke er sjokkerende, nettopp fordi det er så vakkert, og fordi vi har sett det før.
Det var mange ting jeg hadde lyst til å snakke om, men ikke med de som var der, men over et glass vin, med folk jeg kjenner. Om hva som må til for å sjokkere, om det er noe mål å sjokkere, om det er dumt når ting blir for vakre, stopper det diskusjonen? Godtar vi sex-bilder om de er vakre, tatt av en ordentlig fotograf, men fordømmer akkurat det samme om det er glansa porno? Selv om det skulle vise seg at modellene var ved sine fulle fem, og gjorde det frivillig? Og fikk betalt. Sånne ting ville jeg snakke om.

Jeg så blomster og portretter, og mannlige peniser. Og jeg som pleier å bli utålmodig på fotoutstillinger og ikke har noe å si, kjedet meg ikke et eneste minutt.

Og som vanlig ble jeg veldig glad av å se Louise Bourgeois.
.