Ja, hjerne!

På skolen der jeg går, Det Tverrfaglige Kunstinstitutt, får vi av og til oppgaver som har med collage å gjøre. Jeg gjør aldri de oppgavene. Ikke fordi jeg er vrang og ikke vil (bare litt derfor), men fordi jeg rett og slett ikke forstår collagets vesen. Om jeg må lime mer enn tre papirbiter sammen, ser det rotete og meningsløst ut, eller, og det er kanskje enda verre: det blir så mye åpenbar mening i det, at det jeg lager kan gå rett inn i en eller annen organisasjons propagandamateriell. Jeg har prøvd og slitt for å få det til, og selv om jeg ikke har grått, har det plaga meg at collaget så utilgjengelig for meg. Jeg ser jo at andre klarer å lage collager som handler om form og farge uten at det ser rotete og unaturlig ut, og jeg er nok litt misunnelig på det, men har etterhvert innsett at papirklipp og limstift ikke har noe på mitt bord å gjøre. Og jeg har tenkt at det andre gjør med papir og på papir, kan jeg gjøre med objekter jeg finner rundt om kring.

Men altså - nå sitter jeg og klipper. Og limer. I alle fall litt. Jeg holder på å male en serie med hjernebilder, og plutselig kjentes det helt riktig å klippe og lime. Ikke at jeg jobber med collage, jeg tror i alle fall ikke det, det kjennes ikke helt sånn ut, men jeg klipper, og jeg limer klippene mine på et malt lerret. Kanskje det er collage, kanskje det heter noe sånn som mixed media, eller kanskje akrylmaleri med pålimt papir. Det jeg skal fram til er at plutselig oppdager jeg at også jeg kan jobbe på den måten, og forstå hvorfor formen på akkurat den hakkespetten er den riktige å bruke, og at akkurat det øyet må limes akkurat der. Og da spiller det ingen rolle hva det heter. Ikke for meg i alle fall...

Oh, what did you see, my blue-eyed son?

Innimellom andre ting, jobber jeg videre med bildene til det som kanskje en dag kommer til å bli en sammenhengende bilderekke. Selv om jeg planlegger en bilderekke, jobber jeg ikke i rekkefølge, i så fall har jeg brutt den nå...

Jeg jobber best i serier, og da får jeg heller hoppe litt fram og tilbake i teksten jeg har som utgangspunkt. Ja, jeg ser at akkurat her er det nok en overtydelig tekstreferanse, med alle øynene, men jeg ville så gjerne bruke dem. Det kan være at det skal males over, eller at dette bildet skal ut av serien - men siden jeg snakker om en langvarig prosess, er det ingen beslutning som haster.

Jeg er fortsatt veldig i tvil om hvor jeg vil, og ser at dette nok kan bli vel kitschy. Men så er det nå kan hende sånn at når det bli mye nok, og det muligens blir installert i et rom, med lyd, at det vil framstå som riktig likevel. Og for meg er det nok helt rett å male små babyer akkurat nå - jeg trenger å bli minnet om at en gang var de små og søte, de store guttene som produserer skittentøy og setter fra seg de store skoa sine over alt.

Oh, where have you been, my darling young one?

Dette bildet er ikke ferskvare, det er en stund siden jeg malte det, men jeg har bare ikke vært helt sikker på om det er ferdig eller ikke. Det jeg har lurt på er bakgrunnen, den består bare av det umalte lerretet, og jeg har vurdert flere fargeløsninger uten å finne noe jeg tror vil fungere godt sammen med ansiktet her. Så bakgrunnen forblir naken og umalt, og forhåpentligvis er den med på å understreke ansiktsuttrykket.

Oh, where have you been, my blue-eyed son?

Jeg vet ikke helt hva jeg gjør. Jeg vet litt, selvfølgelig, jeg vet at jeg maler. Men jeg vet ikke helt hvor jeg skal med dette. Jeg vet at jeg, som har et anstrengt forhold til Bob Dylan, plutselig fikk lyst til å gjøre noe i forhold til en Dylan-tekst. Jeg vet bare ikke helt hva enda. Kanskje det blir en serie bilder for å illustrere teksten, kanskje det blir en kombinasjon av bilder og objekter, kanskje det hele renner ut i sanda.... Det er ikke så farlig akkurat nå - man trenger ikke alltid å vite hva man skal med alle ting. Og dette er et sideprosjekt for meg, noe helt annet enn reisemotivet jeg jobber med, noe helt annet enn fotografier av bevegelse. Dette er noe litt stille og sakte jeg kan jobbe med på arbeidsrommet mitt, enten for å fylle hodet mitt med nye tanker eller tømme det for gamle.

Så her er altså det første av noe som kanskje, kanskje, skal bli en serie. Og muligens det som gjør at denne bloggen bør døpes om til "Kitsch, kanskje"....

Høstutstillingen 2007

Jeg har vært på Høstutstillingen i år. Det har jeg ikke tenkt å si så mye om, bare at verket på bildet, laget av Michael Johansson, var noe av det jeg synes var mest spennende. Vanligvis liker jeg godt videoinstallasjoner, i år synes jeg at jeg ble veldig forstyrra og ukonsentrert av lydene fra de andre filmene, men på tross av var det positivt at hver videoinstallasjon fikk sin egen plass. Jeg bruker lang tid på å sortere inntrykk, og bør nok egentlig se utstillingen en gang til før jeg uttaler meg, men at hårkuben avgir en interessant lukt, kan jeg jo mene....

Installasjoner i matbutikken

De som kjenner meg, vet at det å gå i en matbutikk av og til kan ta veldig lang tid - det hender man finner ting man har lyst til å se på lenge. For eksempel er oliven i glass noe jeg pleier å stoppe opp foran, de ser ut som små skulpturer der de står. Ellers lar jeg meg lett fascinere av ting det er mange av - og da jeg fant denne stabelen med makrell-i-tomat bokser, tok det nok ekstra lang tid å handle, og jeg tenker at i den butikken jobber det i alle fall et menneske jeg gjerne skulle visst mer om....

Inger Sitter på Haugar

På Haugar Vestfold Kunstmuseum vises det en utstilling med bilder fra Inger Sitters produksjon de siste 40 åra. Hun er vel en av våre mest anerkjente modernistiske malere, og som alltid når jeg ser hennes bilder, lar jeg meg fascinere av strøka som er utført med så mye kraft, og det er en opplevelse å se så mange av hennes bilder samlet på et sted. Utstillinga viser også flere av hennes nye arbeider, der det ser ut som om farge er mer på vei inn i hennes bilder igjen. Utstillingen henger fra 8. september til 28. oktober, og er vel verdt å få med seg om man befinner seg i Vestfold i denne perioden

.

Turid Gyllenhammar har utstilling

Turid Gyllenhammar, som var avgangselev ved Det Tverrfaglige Kunstinstitutt våren 2007, har separatutstilling på Galleri Skallum på Stabekk. Utstillingen skal henge fram til 19. september, og er åpen lørdager og søndag 12.00 - 16.00, onsdag 17.30 - 20.00. Turid jobber med collage, broderi og maleri.