Sjølportrett med søster

Vel, dette er vel ikke akkurat det man forbinder med portrett, siden det ikke er hoder med, men strengt tatt så behøver ikke ansiktet være med for å portrettere en person, eller som her, to. Jeg kan ikke fordra å bli avbildet - ikke at jeg tror at sjelen forsvinner når den blir fotografert, men det er noe med å ha kontroll over seg selv, hvor og når andre møter deg. Og når jeg i tillegg pleier å lukke øynene eller sitte med halvåpen munn på bilder, sier det seg selv at man ikke er bestevenn med kameraet. Men her er jeg altså, sammen med søstra mi.