Ingen hadde sagt at verden er et farlig sted 2

.

Tegning og collage på karduspapir.
.

Ingen hadde sagt at verden er et farlig sted 1

.

Tegning og collage på karduspapir.
.

Englebarn

.

Nå er det vel ikke akkurat engler jeg driver mest med, ikke på noen måte. Men av og til finner man noe man bare må klippe og lime litt på....
.

Tørke

.

Tørke, rett og slett. I hodet. Men ikke i fingrene. De hekler. Men kunst blir det ikke.
.

Kjøtthue

.

Jeg syr mye om dagen. Eller, kanskje ikke akkurat mye, men jeg syr. Eller, broderer, er det vel rett å si. Og ingenting blir helt klart, jeg er usikker på formen, jeg er usikker på motivene. Jeg jobber litt, legger det bort, og jobber videre. Og jeg er ikke klar til å fotografere noen av arbeidene mine, de er ikke ferdige nok, jeg har ikke ord nok.

Og så tegner jeg damer. Igjen og igjen. Damene har ord nok.

Men noen ganger, når jeg trenger pause, leker jeg med saks og lim. Og da hender det det dukker opp et og annet kjøtthue....
.

Familiebilde

.

Når jeg ikke borderer på bind, eller tegner damer, hender det jeg leker med saks og papir. Plutselig fant jeg et bilde av en hvit jakke med svarte knapper, og tenkte at jammen liknet det på passbildet til søstra mi.


Og dermed ble det en liten greie ut av det - et bilde med tre søstre. De er ikke spøkelser, det kan bare virke sånn. Og i virkeligheten har de hår, det er bare av den tynne og fine sorten som ikke synes så godt på bilder....
.

Snart jul...

.

Det er ikke det at jeg ikke liker jul Jeg gjør det. Jeg får det bare ikke helt til i år. I ukesvis har jeg oppført meg som om jeg lever i den vesle bygda som hadde glemt at det var jul, jeg har tenkt at det er lenge igjen, og at butikkene er hysteriske og alt for tidlig julepynta. Nå er virkeligheten i ferd med å innhente med, og det er jeg som nærmer meg hysterisk.

Det er litt som å studere. Når semesteret starter, tenker man at om man bare leser 30 sider om dagen, går det bra, og man ligger godt an. Så når man et punkt der man tenker at om man leser 300 sider om dagen, rekker man å komme gjennom halve pensum. Og noen ganger må man bare si, sorry, dette rekker jeg ikke, jeg er uforberedt.

Jeg er på punktet der kriseplan a, b og c må fram. Og jeg tenker at på et eller annet punkt, ble jeg skikkelig dårlig på jul. Ikke har jeg noe å skylde på, heller, bare meg selv, og dårlig planlegging....

Så jeg setter meg ned, midt i kaoset, og broderer. Og jeg stryker definitivt til juleeksamen. Trøsten er at jeg kan konte til neste år....

.