lørdag 7. februar 2015

To ansikter

.



Jente med steinansikt.
Fra serien "Meme: Me. Me. Me. Eller mimimi, om du vil".
.

fredag 6. februar 2015

Mimimi: Stitches

.



Jeg liker å brodere, eller det er vel heller det å tegne med tråd jeg driver med. Her har jeg brodert på meg selv med rød sytråd.
.

onsdag 4. februar 2015

I just don't know what to do with myself...

.



Egentlig hørte jeg på en sangen "I just don't know what to do with myself" av The White Stripes da jeg plutselig visste det. Hva jeg skulle gjøre med meg selv, altså. Inne i en kreativ tørkeperiode bestemte jeg at jeg skal jobbe med bare ett bilde, et barnebilde av meg selv, og lage hundre variasjoner over det samme.


Jeg tenker at jeg skal jobbe med ulike teknikker, og i ulike formater. Jeg skal klippe og lime, male og tegne og sy. Jeg skal bruke blomster og bier, tråd og netting. Jeg skal jobbe søtt og stygt, stykkesvis og delt. Jeg skal gjøre ting jeg kan, og lære nye ting.

Hvor jeg havner, vet jeg ikke. Ikke om det blir hundre, heller. Jeg vet bare at jeg trenger å leke. Med saks,lim og papir. Og meg selv.

Foreløpig tittel på serien er "Meme: Me. Me. Me. (eller mimimi, om du vil)".

onsdag 3. desember 2014

Hjerter og hjerner

.


Denne gangen er det ikke bare hjernen som får tekst i seg, nå har jeg også tegnet en serie hjerter. Fortsatt synes jeg karduspapir er like fint, så jeg holder meg til det litt grove papiret.

Tekstene er som vanlig hentet fra musikktekster. Denne gangen har hver hjerne eller hjerte tekststykker fra bare en eneste sang hver. Det betyr at jeg for en gangs skyld har tittel på bildene mine.

Akkurat det med titler var veldig bra da jeg skulle henge opp bildene for at de skulle være med på "Plutselig Jul. Igjen"-utstillingen i Sandefjord.


Veggene viste seg å være av en type betong som gjorde det umulig å få noen form for stifter til å feste (Ja, vi prøvde alt. Ja, vi fikk bygningskyndige til å prøve).

Frustrert og oppgitt skrev jeg ut alle titlene på bildene på det samme karduspapiret jeg har tegnet på, og hengte dem opp der bildene skulle vært. Bildene plasserte jeg på gulvet på rett plass i forhold til tittel.


Og plutselig ble jeg knakende fornøyd med de beinharde veggene... For denne monteringen likte jeg godt. Så godt at jeg fortsetter med hjerner og hjerter til jeg har hundre av dem. Minst.
.