kunst, kanskje?

Den som ikke kan løpe fort, må finne andre måter å flykte på 2

2012-01-13T10:07:00.000+01:00

Tegning og collage på karduspapir.
.

Den som ikke kan løpe fort, må finne andre måter å flykte på 1

2012-01-10T23:42:00.000+01:00

Tegning og collage på karduspapir.
.

Som i et eventyr 17

2012-01-04T22:51:00.000+01:00

Tegning og collage på karduspapir.
.

Som i et eventyr 16

2011-12-26T19:19:00.000+01:00

Tegning og collage på karduspapir.
.

Som i et eventyr 15

2011-12-19T17:51:00.000+01:00

Tegning og collage på karduspapir.
.

Fear of flying 1

2011-12-17T22:19:00.001+01:00

Tegning og collage på karduspapir.
.

Som i et eventyr 14

2011-12-12T13:25:00.000+01:00

Tegning og collage på karduspapir.
.

Alle disse dørene... 1

2011-12-09T23:26:00.000+01:00

Tegning og collage på karduspapir.
.

Som i et eventyr 13

2011-12-05T18:42:00.000+01:00

Tegning og collage på karduspapir.
.

Ingen hadde sagt at verden er et farlig sted 15

2011-12-04T23:22:00.000+01:00

Tegning og collage på karduspapir.
.

Som i et eventyr 12

2011-12-02T16:35:00.000+01:00

Tegning og collage på karduspapir.
.

Som i et eventyr 11

2011-11-26T19:00:00.000+01:00

Tegning og collage på karduspapir.
.

Som i et eventyr 10

2011-11-14T21:01:00.000+01:00

Tegning og collage på karduspapir.

Som i et eventyr 9

2011-11-01T09:27:00.000+01:00

Tegning og collage på karduspapir.
.

Som i et eventyr 8

2011-10-18T19:24:00.000+02:00

Tegning og collage på karduspapir.
.

Som i et eventyr 7

2011-10-12T20:31:00.001+02:00

Tegning og collage på karduspapir.
.

Som i et eventyr 6

2011-10-10T14:58:00.000+02:00

Tegning og collage på karduspapir.
.

Som i et eventyr 5

2011-10-06T21:14:00.001+02:00

Tegning og collage på karduspapir.
.

Som i et eventyr 4

2011-10-05T23:23:00.000+02:00

Tegning og collage på karduspapir.
.

Som i et eventyr 3

2011-09-28T20:45:00.000+02:00

Tegning og collage på karduspapir.
.

Som i et eventyr 2

2011-09-14T23:39:00.000+02:00

Tegning og collage på karduspapir.
.

Som i et eventyr 1

2011-09-06T21:20:00.000+02:00

- Jeg liker ikke skauen, skauen er ikke noe koselig, sa mormor. Hun er hundre år, og vokste opp med fortellinger om huldre og troll.

Etterhvert er vel skogen kanskje et av de tryggeste stedene man kan være, og andre steder har overtatt rollen som de skumle områdene, der man ikke vet hva man møter, og der farlige ting kan gjemme seg.

Tegning og collage på karduspapir.
.

Ingen hadde sagt at verden er et farlig sted 14

2011-09-04T23:36:00.000+02:00

Tegning og collage på karduspapir.
.

Ingen hadde sagt at verden er et farlig sted 13

2011-08-28T16:01:00.000+02:00

Tegning og collage på karduspapir.
.

Strømpebuksebarna har fått søsken....

2011-08-21T20:46:00.000+02:00

... så nå har de blitt en liten flokk.

Jeg vet fortsatt ikke hvordan de skal monteres til slutt, om de skal være fire og to, eller om alle skal være sammen. Det siste er sikkert best for barna.

Tegning og collage på karduspapir.
.

Ingen hadde sagt at verden er et farlig sted 12

2011-08-20T01:09:00.000+02:00

Tegning og collage på karduspapir.
.

Strømpebuksebarna

2011-08-16T14:01:00.000+02:00

Jeg husker barndommens strømpebukser. De hadde ofte litt for lange bein, eller kanskje jeg hadde litt for korte. I alle fall samla de seg i støvlene, og var vanskelige å dra opp.
Noen klødde, men de måtte jeg i alle fall gå med, for de var ekstra varme.
Noen ganger gikk det hull på tærne, og da var det om å gjøre å plassere hullet under foten samtidig som jeg tok på skoen. Men heller et lite hull, enn en strømpebukse som var stoppet.

Disse barna er ikke helt ferdige, de er bare lagt sammen, ikke limt. Enda. Jeg tenker at de kanskje burde får et element til, men på den annen side: de ser så triste ut, at jeg lurer på om jeg må la dem være i fred.

Tegning og collage på karduspapir.
.

Ingen hadde sagt at verden er et farlig sted 11

2011-08-14T23:02:00.003+02:00

Tegning og collage på karduspapir.
.

Ingen hadde sagt at verden er et farlig sted 10

2011-07-31T22:18:00.000+02:00

Tegning og collage på karduspapir.
.

Sommerforelskelse: Kurt Schwitters

2011-07-29T13:15:00.000+02:00

Da jeg sto foran disse collagene på Moderna Museet i Stockholm, hadde jeg problemer med å rive meg løs og gå videre. Gamle og gulnede, men så vakre og enkle. Jeg liker papir, og jeg liker at ting forandrer seg med alderen, og jeg liker gjenbruk. Her fikk jeg alt.

Kurt Schwitters (1887 - 1948) er det som har laget dem. For lenge siden. Av ting han fant. Schwitters bodde forresten i Norge i mange år.

Jeg har sett Schwitters før, på Henie Onstad. Og også da ble jeg fascinert. Men nå, nå ble jeg forelska...
.

Ingen hadde sagt at verden er et farlig sted 9

2011-07-27T14:03:00.000+02:00

Tegning og collage på karduspapir.
.

Ingen hadde sagt at verden er et farlig sted 8

2011-07-19T02:00:00.002+02:00

Tegning og collage på karduspapir.
.

Ingen hadde sagt at verden er et farlig sted 7

2011-07-14T23:35:00.000+02:00

Tegning og collage på karduspapir.
.

Moderna museet: Klara Lidén

2011-07-13T13:37:00.001+02:00

- Dette kunne vært arbeidsrommet ditt, sier mannen.
Jeg svarer at det kunne det ikke, mitt arbeidsrom er ikke så ryddig.
Vi er på Moderna museet i Stockholm, og ser en utstilling av Klara Lidén.

Konstruksjonen Unheimlich Manöver har hun skapt ved å tømme leiligheten sin for ting, og sette de sammen igjen, som et verk.

Mer om utstillingen, og Lidén, kan leses på museets side. Der er det også fotografier av bildene hun har laget ved å bygge opp plakater i lag på lag, som hun så har malt.

Utstillingen står til 9. oktober, og er vel verdt et besøk for den som befinner seg i Stockholm i denne perioden.
.

Ingen hadde sagt at verden er et farlig sted 6

2011-07-12T22:58:00.000+02:00

Tegning og collage på karduspapir.
.

Ingen hadde sagt at verden er et farlig sted 5

2011-07-11T21:27:00.001+02:00

Tegning og collage på karduspapir.
.

Stockholm: Niki de Saint Phalle

2011-07-01T22:50:00.000+02:00

Jeg blir glad av å se Niki de Saint Phalles store, fargerike og frodige damer. Som her, utenfor Moderna Museet i Stockholm.
.

Fra Stockholm: Mapplethorpe på Fotografiska

2011-06-29T01:33:00.000+02:00

På Fotografiska i Stockholm vises en utstilling med nesten 200 av Robert Mapplethorpes bilder.
Mapplethorpe (1946 - 1989) er regnet for å være en av forrige århundres mest betydningsfulle fotografer. På utstillingen vises et utvalg av hans bilder: blomster, portretter, nakne, muskuløse menn, og polaroidfotografier.

Jeg pleier sjelden å gå på utstilling med omviser, men akkurat nå passa det seg sånn at det var en gruppeomvisning akkurat mens jeg var der, så jeg hang meg på. Vanligvis er jeg utålmodig og ukonsentrert når det blir mye prat, men jeg holdt ut. Det mest morsomme var å se og høre på hva de andre besøkende på museet sa.

Omviseren fortalte om hvordan Mapplethorpe behandla både blomster og folk som objekter, som stilleben, og at han var opptatt av å finne de perfekte gråtonene. Unntaket var bildene av Patti Smith, som han var samboer med fra 1967, bl.a. på Chelsea Hotel.
- Han var for sart til å jobbe, sier hun, han måtte konsentrere seg om kunsten, mens Patti Smith jobbet.
Og jeg tenker på Piss Factory, min favorittlåt av Patti Smith, og tenker at han selvfølgelig heller ville jobbe med kunst, og at det ville sikkert hun også....

- Her inne blir mange sjokkerte, her er det mange mannlige peniser, sa omviseren da hun skulle vise fram bl.a. polaroidene med sex-motiv.
Jeg ble ikke sjokkert, jeg lurte mest på hvorfor hun sa mannlig penis, jeg mener, finnes det andre? I så fall ville jeg gjerne vite hva og hvor, men jeg spurte ikke.
- Dette er ikke sjokkerende, det er vakkert, fordi det er kunst, sa en av damene om Mapplethorpes selvportrett, der han har en pisk festet i rumpa, og omviseren sa at det var viktig for henne at modellene gjorde dette frivillig og ikke fikk betalt.
- Fikk de ikke betalt en gang, tenkte jeg, og her henger de, med berømte kjønnsorganer. Jeg syntes også det var vakkert, og tenker at det ikke er sjokkerende, nettopp fordi det er så vakkert, og fordi vi har sett det før.
Det var mange ting jeg hadde lyst til å snakke om, men ikke med de som var der, men over et glass vin, med folk jeg kjenner. Om hva som må til for å sjokkere, om det er noe mål å sjokkere, om det er dumt når ting blir for vakre, stopper det diskusjonen? Godtar vi sex-bilder om de er vakre, tatt av en ordentlig fotograf, men fordømmer akkurat det samme om det er glansa porno? Selv om det skulle vise seg at modellene var ved sine fulle fem, og gjorde det frivillig? Og fikk betalt. Sånne ting ville jeg snakke om.

Jeg så blomster og portretter, og mannlige peniser. Og jeg som pleier å bli utålmodig på fotoutstillinger og ikke har noe å si, kjedet meg ikke et eneste minutt.

Og som vanlig ble jeg veldig glad av å se Louise Bourgeois.
.

Jeg leker på kafé 1

2011-05-24T21:41:00.000+02:00

.
Jeg liker å flytte på ting, og jeg liker å legge ting der de egentlig ikke hører hjemme. Det henger sikkert sammen med at jeg er en veldig rotete person, og alltid legger ting der de ikke hører hjemme....

Jeg har en veldig hyggelig stamkafé, der jeg får kaffen akkurat som jeg vil ha den, og der kafeverten er snill selv om jeg roter. Så snill er han, at jeg har fått lov til å leke på den ene veggen, med dametapeten.

Ingen hadde sagt at verden er et farlig sted 4

2011-05-06T12:36:00.000+02:00

Tegning og collage på karduspapir.
.

Ingen hadde sagt at verden er et farlig sted 3

2011-05-02T23:01:00.000+02:00

Tegning og collage på karduspapir.
.

Ingen hadde sagt at verden er et farlig sted 2

2011-04-27T13:05:00.000+02:00

Tegning og collage på karduspapir.
.

Ingen hadde sagt at verden er et farlig sted 1

2011-04-24T20:33:00.000+02:00

Tegning og collage på karduspapir.
.

Englebarn

2011-04-17T19:07:00.000+02:00

Nå er det vel ikke akkurat engler jeg driver mest med, ikke på noen måte. Men av og til finner man noe man bare må klippe og lime litt på....
.

Tørke

2011-04-08T14:59:00.000+02:00

Tørke, rett og slett. I hodet. Men ikke i fingrene. De hekler. Men kunst blir det ikke.
.

Kjøtthue

2011-03-29T19:07:00.000+02:00

Jeg syr mye om dagen. Eller, kanskje ikke akkurat mye, men jeg syr. Eller, broderer, er det vel rett å si. Og ingenting blir helt klart, jeg er usikker på formen, jeg er usikker på motivene. Jeg jobber litt, legger det bort, og jobber videre. Og jeg er ikke klar til å fotografere noen av arbeidene mine, de er ikke ferdige nok, jeg har ikke ord nok.

Og så tegner jeg damer. Igjen og igjen. Damene har ord nok.

Men noen ganger, når jeg trenger pause, leker jeg med saks og lim. Og da hender det det dukker opp et og annet kjøtthue....
.

Familiebilde

2011-01-25T00:44:00.001+01:00

Når jeg ikke borderer på bind, eller tegner damer, hender det jeg leker med saks og papir. Plutselig fant jeg et bilde av en hvit jakke med svarte knapper, og tenkte at jammen liknet det på passbildet til søstra mi.

Og dermed ble det en liten greie ut av det - et bilde med tre søstre. De er ikke spøkelser, det kan bare virke sånn. Og i virkeligheten har de hår, det er bare av den tynne og fine sorten som ikke synes så godt på bilder....
.

Snart jul...

2010-12-22T14:57:00.000+01:00

Det er ikke det at jeg ikke liker jul Jeg gjør det. Jeg får det bare ikke helt til i år. I ukesvis har jeg oppført meg som om jeg lever i den vesle bygda som hadde glemt at det var jul, jeg har tenkt at det er lenge igjen, og at butikkene er hysteriske og alt for tidlig julepynta. Nå er virkeligheten i ferd med å innhente med, og det er jeg som nærmer meg hysterisk.

Det er litt som å studere. Når semesteret starter, tenker man at om man bare leser 30 sider om dagen, går det bra, og man ligger godt an. Så når man et punkt der man tenker at om man leser 300 sider om dagen, rekker man å komme gjennom halve pensum. Og noen ganger må man bare si, sorry, dette rekker jeg ikke, jeg er uforberedt.

Jeg er på punktet der kriseplan a, b og c må fram. Og jeg tenker at på et eller annet punkt, ble jeg skikkelig dårlig på jul. Ikke har jeg noe å skylde på, heller, bare meg selv, og dårlig planlegging....

Så jeg setter meg ned, midt i kaoset, og broderer. Og jeg stryker definitivt til juleeksamen. Trøsten er at jeg kan konte til neste år....

.

Unge høyres blod...

2010-11-01T00:08:00.000+01:00

OK, jeg innrømmer at jeg nok har vært med på å synge sangen der både badekar og unge høyres blod nevnes i samme setning. Til mitt forsvar må sies at jeg aldri, aldri ville vært med på å utgyte noens blod i virkeligheten - jeg er fredelig og ganske snill av meg.

Man gjør det ikke - altså fyller badekar med blod, men man kan synge det eller sy det. Jeg har sydd det. Og jeg tenker at dette er en passende gave fra meg til Klassekampens venners julemesse, som arrangeres lørdag 27. november.
.

Evolusjonens røst....

2010-10-25T22:45:00.000+02:00

Evolusjonens røst. Eller var det trøst? Eller begge deler, kanskje....

.

Bullterrierne mine henger i Hjertnes Kulturhus

2010-10-22T22:21:00.000+02:00

.

Fra 24. oktober til 14. november vil en serie av mine bullterriere henge i Hjertnes Kulturhus, sammen med en, nei to, chihuahuaer.

Disse tre er malt med akryl på lerret som er behandlet med lim og silkepapir først:

Disse tre er malt med eggeoljetempera på lerret. Den mest fargerike av dem er malt på et lerret behandlet med gips og sparkelmasse, for å skape en annen overflate:

Disse to er malt med akryl på lerret, uten noe mer dill. Jeg gnir malingen inn i lerretet, for å tvinge den på plass. Sånn har jeg ødelagt mange, mange, pensler:

Her er den snille mannen med verktøykassa ferdig med monteringa....

It sucks

2010-10-12T20:05:00.000+02:00

Livet, altså. Noen ganger. Men ikke hver dag. Noen ganger er det all right.
.

Spydame

2010-09-26T21:44:00.000+02:00

Nå er jo ikke akkurat det å fordrive dagene med å tegne damer noe nytt i min verden, siden jeg jo har tegnet og publisert en dame hver eneste dag siden 1. januar 2009 på tegnebloggen min. Men akkurat spydamen er ny.

Spydamen er, ikke uventa, den første i en serie. Jeg er ikke helt sikker på om jeg skal tegne mange damer
eller om jeg skal bruke en eller to og variere det som kommer ut av munnene deres. Jeg limer ikke fast det rosa spyet enda, jeg liker tanken på å lage variasjoner over en dame, litt sånn "dagens spy" aktig.

Uansett hva jeg ender med: dette er i alle fall den første.
.

Bloodsucker

2010-09-15T19:42:00.001+02:00

Sånn kan det bli hvis man for eksempel hører en mygg surre, leser en engelsk bok om vampyrer og broderer samtidig....

.

En positiv overraskelse på Hortensveien - Galleri Galleberg

2010-09-08T01:52:00.003+02:00

OK, jeg hadde blitt tipsa om at det var en knakende god utstilling i Galleri Galleberg på Hortensveien, men jeg ante ikke at jeg ville glede meg så mye over lørdagens besøk i den røde låven på Hortensveien. Hun jeg hadde snakket med var begeistret over street-art kunstneren som stiller ut i galleriet. Hun har ikke sett mye av den type kunst tidligere. Jeg har alltid vært fascinert av det som skjer utafor kunstarenaene, og det var nok en grunn til at jeg tenkte at jeg ikke kom til å bli begeistra. Sikkert sett det før, tenkte jeg.

Og, ja, dette var i slekt på mye jeg har sett før. Men i motsetning til mye annet, var det både en god strek og referanser til både annen kunst og til samfunnet forøvrig. The Me Nobody Knows viser ulike arbeider, på lerret, på papir. På metall. Jeg er svak for arbeider på papir, og siden jeg tenker at ikke alt trenger å være kjempestort, synes jeg formatene var spennende også.
Irriterende at jeg ikke hadde med meg kamera - jeg skulle gjerne delt inntrykk, og et mobiltelefonkamera yter ikke verkene rettferdighet. Tønsbergs Blad har en billedserie, og utstillingen har fått god omtale. Da jeg så den, så jeg referansene til Picasso og slektskapet med Haring og Basquiat - litt morsomt å se at Grethe Hald trekker fram disse i sin anmeldelse, så virker hodet mitt fortsatt av og til.... Tønsbergs blad dekket åpningen også.

En ting til. Vanligvis blir jeg superirritert når noen snakker til meg når jeg ser kunst. Ofte synes jeg det blir bare overflatisk, og som en av lærene mine pleide å si: bare bla-bla-bla. Ikke her. Innehaveren av galleriet snakket mye og engasjert når vi var der, om kunsten og kunstneren, og om galleriet. Uten å være irriterende, bare imøtekommende og hyggelig, og veldig engasjert. Han fortalte om kommende utstillinger, og at han kommer til å ta inn en del kunstbøker - noe var allerede på plass.

Og forresten, enda en ting: Alle som bor i Vestfold eller i rimelig avstand til Vestfold, burde få med seg denne utstillingen. Den er knakende god, nemlig....

Galleri Galleberg
Hortensveien 231
3157 Barkåker
Mandag - fredag 10-16, torsdag 10-18, lørdag 10-14
Utstillingen henger til 25. september
.

Utstilling på Draaben fra 11. september

2010-09-07T00:17:00.000+02:00

Fra 11. september blir noen av mine tegninger å se på Draaben i Sandefjord. "Damer som bærer" kaller jeg dem, damene mine, for de aller fleste av dem bærer på ting, akkurat som vi gjør det i virkeligheten.

Fra 1. januar 2009 har tegneprosjektet "Damer og det de bærer" pågått. En dame hver dag legges ut på Internett med sin egen historie for å kunne kommunisere direkte med betrakteren. Ofte er tegningene damer som bærer absurde ting, som kjempestore sædceller, små elefanter eller hus. Tegningene er utført i en naivistisk strek, med fargeblyant og collage på karduspapir. Hver tegning måler 22 x 29 cm ferdig innrammet.

I tillegg til damene, vil noen av bildene fra serien "Hjernen er alene" også vises, også disse er tegning og collage på karduspapir.

Totally wired

2010-08-28T22:21:00.000+02:00

I'm totally wired. Can't you see?
And I'm always worried...

Og for de som fikk lyst til å høre The Fall, Totally wired, kan det gjøres her.
.

Drikk mens

2010-08-25T23:50:00.000+02:00

Ofte har tekstene jeg broderer på bind referanser til musikk, og det var med stor glede jeg oppdaget at bandet med det velklingende navnet "Drikk mens" skal spille på Maratonrocken i Hjertnes amfi fredag 27.08. Arrangementet har fri aldersgrense, er gratis og rusfritt.

Broderiteppe

2010-08-15T23:59:00.000+02:00

Dette er mitt bidrag til et broderiteppe som skal stilles ut i Norsk Trikotasjemuseum Bergen til høsten. Temaet er "Ensom/tosom - kampen om kjærligheten". Jeg har valgt å lage et bidrag på 40 x 80 cm, "Syklus", der tolv broderte bind kan representere både kvinneliv og gjentakelse. Menstruasjon og tilbehør er en del av både ensomhet og tosomhet, og til sist også tresomhet....
.

Kunst i Svendborg

2010-08-01T02:13:00.000+02:00

Jeg har vært i Svendborg mange ganger, men i sommer var føste gang jeg besøkte kunstforeningen der, SAK. Det angrer jeg ikke på. Sommerens utstilling, KROP, var spennende og utrykksfull, og jeg fikk se nærmere på kunstnere jeg bare så vidt har hatt kjennskap til.

Lars Calmars skulpturer var det som tok mesteparten av plassen. Han framstiller kroppen som den er, hos helt vanlige mennesker, og man ser hvordan alderen setter spor. Og jeg tenker at dette er så nakent som noe kan bli, her er ingenting retusjert, både tyngdekraftens virkning og alle rynker som samler seg i livet får være med. Likevel føler jeg meg ikke som en kikker, her er både humor og varme, og figurene kikker tilbake på meg, helt uten skam.

En av Lars Calmars håndverkere

To eldre damer


Fra serien rockere

Juleplatte. Denne er bare en del av en stor serie.

Kasper Holten er representert med flere skulpturer, men det som gjorde størst inntrykk på meg, var verket "Minder fra et moderat fysisk pres", hvor førti hoder i leire er utsatt for lemlestelse/press i større eller mindre grad. I tillegg til de "ødelagte" skulpturene, var filmatiseringen av prosessen en del av verket.

Kasper Holten, Minder fra et moderat fysisk præs

Maria Rubinke var en del av utstillingen "Holy Toy" som ble vist på Haugar denne våren. Hennes skulpturer er så ettertraktet, fortalte den hyggelige museumsvakten, at alt som var på denne utstillingen var utlånt fra kjøperne. Rubinkes figurer er vakre og fasinerende i all sin groteskhet.

Maria Rubinke: Wannabe Cinderella

Med på utstillingen var også fotografen Majken Rasmussen, som dokumenterer Rubinkes prosess.

Sommeren nærmer seg slutten. det gjør denne utstillingen også. Den står fram til 8. august, og er altså i Svendborg, på Fyn. På sida til SAK får man vite mer om denne utstillingen og kommende utstillinger. Om man er på Fyn nå denne første uka i august, er denne utstillinga noe man bør få med seg, og jeg er i alle fall helt sikker på at jeg kommer til å besøke SAK igjen.
.

Blodsuger

2010-07-31T03:30:00.000+02:00

Noen ganger kommer teksten helt av seg selv, som når man for eksempel sitter og klør på myggestikk en sommernatt....
.

På Louisiana 2 - bare bilder, ingen ord

2010-07-16T11:36:00.000+02:00

På Louisiana 1

2010-07-16T01:26:00.000+02:00

.
Det er mulig at Louisiana ved Humlebæk utenfor København er mitt favorittmuseum. Denne sommeren er det i alle fall det, og det er det mange grunner til - grunner som må presenteres over flere bloggposter.
Alle steder der man kan se verk av fotografen Rineke Dijkstra, er mine favorittmuseer, hennes arbeider er nydelige, disse to bildene er fra en serie der hun fotograferte ungdommer i Israel med 20 måneders mellomrom, med og uten uniform. I sine bilder er hun opptatt av overganger, og jeg liker at personene hun fotograferer ser rett på meg.

Cobraene er en annen grunn. Cobragruppen, som virket en kort periode rundt 1950, har alltid fascinert meg. Jeg har vært på Cobramuseum i Nederland, og jeg har sett utstillinger med cobra-gruppens medlemmer hver gang jeg har hatt anleding til det. På Louisiana har de et eget rom til Asger Jorn, en av mine favoritter.

Alle som liker Asger Jorn, og som tilfeldigvis er i nærheten av Silkeborg, bør besøke Museum JORN. Jeg har vært der, men ikke etter at det byttet navn til museum Jorn, men da det het Silkeborg Kunstmuseum.

På Louisiana henger også flere av bildene til Carl-Henning Pedersen. De er absolutt verdt å se. Flere av bildene hans er "grøsse-bilder" for meg. Det betyr ikke at jeg blir redd for dem, men at hårene på armene mine reiser seg, og det går et grøss gjennom hodet. Det er deillig kunst!

For de som er på Jylland, og har mulighet til å dra innom Herning og vil ha en god kunstopplevelse, er Carl-Henning Pedersen og Else Alfelts museum et fint sted å gå. Rett ved siden av ligger Heart - Herning Kunstmuseum, og så man må ta seg god tid her.

Også denne gangen hadde jeg forresten med meg en egen skulptur....
.

Blod og bæsj og sånn....

2010-07-15T00:54:00.000+02:00

..... for sånn er det også av og til .....
.

Statens museum for kunst, København

2010-07-08T02:04:00.002+02:00

.
En veldig varm sommerdag var jeg på Statens Museum for Kunst, Danmarks Nasjonalgalleri, i København. Det er et kjempestort kunstmuseum, og denne gangen hadde jeg bestemt meg for at jeg ikke skulle bli overutslitt av å tråkke rundt, og valgte derfor hva jeg skulle se.

Tomás Saracenos verk "Biospheres" hadde jeg gledet meg til å se, med de svevende klodene. Denne installasjonen likte jeg godt, og det går an å lese mer om den her.

Hovedutstilleren, Bjørn Nørgaard, hoppet jeg over. Ikke fordi jeg ikke liker hans verk, dette er kunst jeg liker, men fordi jeg hadde med meg en mann som ikke liker det spesielt godt. Jeg har sett "Hesteofringen" tidligere, og ble fascinert. Mannen min har også sett verket før, han ble kvalm.

Som vanlig installerte mannen min seg som en skulptur i utstillingen, og som vanlig fotograferte jeg. Fotografier var det også i Den Kongelige Kobberstiksamlingen, og det var faktisk en av grunnene til at jeg ville til dette stedet. En av mine favorittkunstnere, Elke Krystufek, har et par bilder her, og de ville jeg se. Jeg ble ikke skuffa. Her var billedkunsten i fokus, og fotografiet var et middel for å skape kunst, det liker jeg. Jeg pleier å si at jeg liker fotoet best når det slutter å være foto, uten at jeg kan forklare nærmere hva jeg mener, og akkurat det opplevde jeg her. Jeg glemte selvfølgelig å fotografere i fotoutstillingen....

Ellers likte jeg å se "En stemme der aldrig forstummer" av Ursula Reuter Christiansen. Det var mange andre ting jeg likte også, og vi konsentrerte oss om å se de nyere verkene, ellers ville det blitt for mye.

Det er morsomt å se på folk også, når man er på museum. På skoleungdommene som er tvunget til å være der, og på de som jobber der. Og så er det morsomt å se og høre på de som mener ting veldig høyt, særlig menn som er på utstillinger med nye kjærester, i alle fall tror jeg det er nye kjærester, bare noen ganske nye orker å høre på pompøse utlegninger om kunst og kunstnere fortalt med utestemme inne.

Jeg ble mer sliten i beina enn jeg hadde tenkt. Og kafeen var akkurat sånn som den ikke bør være: veldig stram og rett, og så høyt under taket at det å hviske var den eneste måten man kunne kommunisere på, uten å snakke for veldig mange andre også. Men kaffen var helt OK.
.

Yess!

2010-06-18T09:32:00.000+02:00

Godt vær eller ikke godt vær - i dag begynner skoleferien for veldig mange barn og unge. Og da må man vel bare være enig med Folk & røvere i at: Yess, det er sommer....

.

blodgiver

2010-06-15T03:18:00.003+02:00

.

OK, jeg er ikke blodgiver. Det er litt fordi jeg er pysete, men mest fordi jeg er lat. Det er liksom en del ting man må sette seg inn i først, det er ikke sånn at man kan gi fra seg blodet sitt i matbutikken eller på postkontoret, man må oppsøke noen, og de må man vite hvor er.

OK, jeg er ikke blodgiver. Jeg er lat. Og pysete. Og kunnskapsløs når det kommer til hvordan man går fram for å gi blod. Akkurat det siste skal jeg gjøre noe med med en eneste gang - jeg skal gå inn på den forhåpentligvis veldig informative nettsida GiBlod.no Kanskje jeg finner ut at det ikke er noe stress å gi fra seg blodet sitt. Og kanskje jeg ikke er fullt så pysete som jeg tror....
.

Sommerutstilling i Atelier Gyllenhammar

2010-06-01T12:54:00.000+02:00

Fra 5. juni til 18. juli er det sommerutstilling i Atelier Gyllenhammar i Tønsberg. Den femte utstillingen i Atelier Gyllenhammars historie, er en kollektiv salgsutstilling hvor ti ulike utstillere deltar. De ti kunstnerne har bakgrunn fra Det Tverrfaglige Kunstinstitutt i Bærum, og samles til utstilling i Turid Gyllenhammars kombinerte atelier og galleri.

Jeg deltar med dametegninger.

De deltakende kunstnerne er:
Heid Øiseth, Hilde Riisnes Husby, Bibbi Møllhausen, Lise Ivarson, Mari Astrup Glittenberg, Pippip Ferner, Dora Sofie Kittilsen, Annethe Østensen, Vigdis Løbach, Turid Gyllenhammar

Atelier Gyllenhammar, Kaldnes Brygge, Rambergveien 21, 3115 Tønsberg

Åpning lørdag 5. juni kl 12
Torsdag – søndag 12 – 16

Utstillingen står til 18. juli
.

Blood, sex and booze

2010-05-31T00:27:00.000+02:00

Innimellom andre ting broderer jeg, og hører på musikk.
For de som ikke tar referansen helt av seg selv, den er her.
.

Hundene er på plass

2010-05-21T23:55:00.003+02:00

.

Med god hjelp fra snille venner, intok chihuahuaene mine Kurbadet i dag. De henger på veggen, ligger på gulvet, står på gulvet. Og gjør sånn som hunder gjør. Mellom klokka 11 og 18 lørdag, søndag og mandag er det mulig å se installasjonen.

Det var slettes ikke lett å montere i en så gammel bygning, der ingen vegger eller lister er rette, og der man skal være forsiktig med å bruke spiker. Heldigvis er mine hunder plassert et sted det var spikerhull fra før, så det ordnet seg til slutt.

Hele kunstpinseområdet er fylt med opplevelser, både ute og inne.

Bind på vandring

2010-05-19T18:41:00.005+02:00

.

Noen av bindene jeg har brodert denne våren skal ut på reise. Geriljabroderi 2010 blir å finne på Working Class Hero festivalen i Drammen 4. - 6. juni og Volumfestivalen på Elverum 24. - 27. juni, og 16. juli - 31. juli lager geriljabroderistene interiør i Galleri Tøysentralen, i forbindelse med Olsokdagene på Tolga.

Mine bind er representert alle de tre stedene.
.

Jeg gjør klar hjernene...

2010-05-18T23:50:00.004+02:00

.

I pinsa blir flere av hjernene mine å se på Rica Park Hotell i Sandefjord, under Kunstpinsearrangementet.

Hjernene er tegning og collage på karduspapir, med tekst. Alle tekstene har referanser til musikken jeg hadde i mp3-spilleren min da jeg tegnet dem, og jeg ser at da jeg laget denne hjernen hørte jeg på Lou Reed, Van Morrison og Modest Mouse.
.

Alt kan repeteres: En slags hundeutstilling

2010-05-09T01:11:00.002+02:00

Da jeg gikk tredje og siste år på Det Tverrfaglige Kunstinstitutt i Bærum, jobbet jeg en periode med å male hunder. Særlig var det chihuahuaen som var mitt motiv.

Det skjer noe med inntrykket av chihuahuaen når den blir blåst opp på lerreter som er 1 x 1 meter - det som vanligvis er smått og søtt, blir til noe litt monsteraktig og truende. Samtidig som jeg laget to store chihuahuabilder, malte jeg 100 små - 20 x 20 cm, der bare deler av hunden er tydelig, det ser ut som hunder som går ut og inn av bilder, og det hele får et litt rastløst preg.

Det rastløse tok jeg med over i fire andre bilder, to som er på 1 x 1 meter, og to som er 1 x 1.20. Lerretene er delt opp i ruter, og chihuahuaen er malt fra ulike vinkler og retninger, som puslespill, eller kanskje et sånt lite platbrett man hadde som barn, der man ved hjelp av en tom rute skulle plassere tall i rett rekkefølge.

Jeg tok med meg hundene over i tekstil, og heklet flere av dem. Igjen gjelder at en og en er de små og søte kosedyr, mens de i flokk blir til noe som, avhengig av plassering, ser mer voldsomt ut. Tanken er å lage en stor hundebæsj av byggeskum, med små, søte hunder rundt.

Hundene mine blir å se i Kurbadet i Sandefjord under Kunstpinse. De får sitt eget hjørne, rommet er ikke perfekt for installasjon, men ved hjelp av en trapp og noen skillevegger kan mye løses. Akkurat nå holder jeg på å gjøre ferdig noen små rosa heklehunder. Og til orientering: rosa hunder bæsjer også...
.

Klippe, klippe, klippe...

2010-04-27T16:29:00.003+02:00

.

Jeg klippet fra et polsk ukeblad, en reklameside. Jeg husker ikke hva dette var reklame for, eller kanskje jeg ikke forsto, eller ikke syntes det var interessant da jeg satt der med saksa.
Nå skulle jeg gjerne visst det.

Jeg synes sauer ser snille ut helt til de ser på meg, da synes jeg de ser skumle ut i øynene sine. Derfor måtte saueøynene dekkes. Jeg vet ikke helt om det hjalp noe særlig....
.

Mer blod...

2010-04-10T01:51:00.000+02:00

...eller i alle fall røde tråder....

Same old story - blood sweat glory

2010-03-26T00:53:00.001+01:00

Når man jobber i serier sånn som jeg ofte gjør det, er det fint å få henge tingene man har laget sammen - og se at det som tilsynelatende ser helt likt ut er forskjellig likevel.

Denne hjernen har ord hentet fra sangene til "Two Gallants" - og om det er noen som ikke har hørt dem før, er de verdt å bli kjent med.
.

Our life is not a movie or maybe

2010-03-23T21:04:00.003+01:00

.

Nå står hjernene mine pakket og klare til å reise til Oslo i morgen å bli montert. I tillegg har jeg pakka ned noen andre småtterier, som soldater og kosedyr! Mulig at noe av det også blir montert, men det ser vi ikke før vi er i rommet.

Teksten i denne hjernen er henta fra musikk, som alltid. Denne gangen er all teksten henta fra samme sangen, "Our life is not a movie or maybe" av Okkervil River. Plata den er henta fra, heter "The Stage Names" - og har bilde av et broderi på omslaget - det er derfor den i sin tid havna hjemme hos meg...
.

fort gjort: Galleriet i Schweigaardsgate 88

2010-03-23T12:32:00.002+01:00

.

I løpet av perioden da vi jobbet med utstillingene i gruppa (parentes) fant vi, Annelene Evensen og Vigdis Løbach, ut at vi ville lage et felles tekstilprosjekt - tanken var å bruke ulike måter å binde sammen tråd på - strikking, broderi, hekling, for så å dekke et helt rom.

Tekstil er sakte. I alle fall på vår måte. Vi har rett og slett ikke rukket å lage det tekstile rommet. Derfor gikk den sakte tekstile utstillinga over til å bli en utstilling med arbeider på papir.
Vi har kalt utstillinga "fort gjort" - både fordi det er raskere arbeid enn vi opprinnelig planla, og siden vi ikke bestemte hva vi skulle stille ut før i siste lita, men mest fordi vi holder åpent i bare fire dager.

Utstillingen består av tegninger på papir, og andre småtterier.
Den kan oppleves i Galleriet i Schweigaardsgate 88 25. - 28. mars.

"fort gjort"
tegninger og andre småtterier
Annelene Evensen og Vigdis Løbach

torsdag 25. - søndag 28. mars
alle dager 13 - 16.45

Galleriet i Schweigaardsgate 88, Oslo
.

I want shade and a good place to shoot from

2010-03-22T19:45:00.002+01:00

.

Jeg pirker på hjernene mine, og prøver å avgjøre om de er ferdige eller ikke. Det er vanskelig å velge ord, det er vanskelig å velge ting, det er vanskelig å legge dem bort.

Noen ganger tenker jeg at en voksen burde komme og rive dem ut av hendene mine, og si at det er nok nå. Så kommer jeg på at jeg er den voksne, og har vært det lenge.... Ikke at det gjør ting så mye lettere, akkurat....
.

cut off your eyelids so we don't miss a second of the show

2010-03-21T23:19:00.000+01:00

Jeg kommer stadig tilbake til hjernen. De hjernene jeg jobber med nå, er en del av utstillingen "fort gjort", som jeg har i Galleriet i Schweigaardsgate 88 sammen med Annelene Evensen 25. -28. mars. Egentlig skulle vi hengt til 5. april, men av ulike grunner har vi valgt å ha påskefri, derav tittelen på utstillingen.

Fort gjort er det imidlertid ikke når jeg tegner - jeg er nok veldig treg, og sliter av og til med å bestemme når det er nok - særlig når jeg skal fylle hjernene. Men denne er i alle fall ferdig, og som vanlig er den fylt med forskjellige ting som hører hjemme i et hode, og som alltid: musikk.
.

Jeg klipper....

2010-03-17T21:05:00.000+01:00

Rundt omkring sitter det små gamle damer med heklenåler, strikkepinner eller kabalene sine. Hendene går helt automatisk, det er arbeid, eller avslapning, som sitter i fingrene.

Hvis jeg blir en kjempegammel liten dame, kommer jeg sikkert til å sitte med en saks, midt oppe i en haug med ukeblader, og klippe, klippe, klippe. Hvis noen gir meg lim, kommer jeg helt sikkert til å lime også. De som er rundt meg, kommer sikkert til å prøve å bytte ut saks, lim og papir med heklenål og garn - det blir ikke så mye rot av det. Jeg kommer til å nekte, jeg vil klippe.

Og så kommer jeg til å lime sammen ting, og lage små, eller store, historier. Om hverdager, om fryktelige ting, og om fantastiske ting. Jeg kommer sikkert til å fortelle de samme historiene så mange ganger at jeg tror på dem sjøl.

Jeg håper det ikke er en regel som sier at gamle små damer ikke kan ha spiss saks, jeg lover at jeg ikke skal skade noen med den, ikke med vilje, i alle fall....
.

Blood and Whiskey

2010-03-15T00:36:00.004+01:00

.

Om det er en oppsummering av helga? Av noens helg i alle fall, ikke nødvendigvis min. Det private er ikke så veldig interessant når det kommer til de røde trådene mine.

Mer interessant er referansen til Tom Waits' "Tom Traubert's blues", der orda er henta fra....
.

Blodklubb

2010-03-05T00:12:00.000+01:00

.

Det finnes en klubb der ute, for de av oss som store deler av livet forholder oss til blodet, vårt blod, det som renner ut av oss, måned etter måned, år etter år. Før vi blir medlemmer av klubben, aner vi et fellesskap der ute, et damefellesskap, vi ser det i butikken og på reklame, vi snakker om det på skolen og med venner. Og vi vet at vår tur kommer, den klubben blir vi med i, enten vi vil eller ikke.

Vi liker å tro at vi lever i et åpent samfunn, der det tilsynelatende ikke er knyttet skam til det å menstruere. Likevel, blodet skal gjemmes bort, alt skal være som vanlig, og for all del: ingen skal se at man menstruerer, man er da diskret.

Så diskret at en jente jeg møtte sa at hun fikk sjokk da hun begynte å menstruere, ikke fordi hun ikke visste hva som ville skje, ikke fordi hun gruet seg, eller skammet seg, tvert i mot, hun hadde gledet seg til å si at hun ikke skulle ha svømming, for å vise at hun også var blitt medlem av klubben, men fordi begrepet menstruasjonsvæske som stod i lærebøkene og i reklamen ikke var noe hun assosierte til ekte blod, det som kom ut av henne.

-Joda, sa hun, jeg visste jo at det var snakk om blod, men jeg tenkte at det var et eget slags blod. Ikke den røde, friske strømmen, eller de størkna blodstripene på lårene, men litt mer diskret på en måte, litt tynnere, kanskje, eller litt blålig. Og i alle fall helt uten lukt. Nesten som reklame tenkte hun at det skulle være.

Blodet, det virkelige, rødt. Eller blekrosa. Eller brunt. Det er litt eklere med det brune blodet, det ser ikke levende ut lenger, det ser eklere ut, gammelt. Det ser i hvert fall ikke ut som reklame. Og etter at bindprodusentene begynte med blå farge i bindene også, og ikke bare i reklamen, ser det ekstra ekkelt ut, litt grønnlig, som noe som ikke skal komme ut av kroppen.

Men det gjør det. Måned etter måned. År etter år. Det forteller oss at vi er friske og fruktbare. Eller at vi ikke er det. Noen ganger forteller blodet at vi er syke, når det kommer når det ikke skal. Noen ganger kommer ikke blodet. Da forteller blodet kanskje at kroppen har klart det den higer etter, å skape liv. Noen ganger sier kroppen i fra at noe er galt ved å holde blodet tilbake - vi kan være syke, eller sultne.

Vi forholder oss til blodet i nesten hele vårt voksne liv. Noen ganger er ventetiden fram til vi blør uutholdelig, enten fordi vi er livredde for at det skal utebli, eller fordi vi er fulle av håp om at denne gangen, denne gangen har det skjedd, vi har skapt liv.

Vi bruker store deler av livet til dette, å blø. Vi bærer hjem pakker med bind og tamponger. Og den som tror at det bare er mobiltelefonene og musikkavspillingsdingsene som endrer seg, tar feil. Bind er anatomiske, ikke-anatomiske, selvsittende, med teip, med lotion, med og uten vinger, med alt man kan tenke seg. Det er en jungel der ute for oss som er på jakt etter det beste bindet, enten vi skal sy på det, eller vi skal blø i det.

En så stor del av livet er blodet, at det er merkelig å tenke at det vil ta slutt, at vi blir så gamle at vi ikke blør mer, at vi skal over i en ny fase, som ikke lenger fruktbare. Etterhvert som man nærmer seg, kjennes det rart ut, og man kan lure på om det er noe vi faktisk kommer til å savne litt, eller om det bare er deilig. Kommer vi til å føle oss oppbrukt, eller kommer vi til å føle oss fri?

I store deler av livet forholder vi oss til blodet, det er en klubb for alle oss, for oss som skal blø, blør eller har blødd. Uansett om vi vil eller ikke, der er vi med. Med blodet vårt. Det ekte. Det rosa. Det røde. Det brune. Det som setter flekker på klærne og som får oss til å telle dager. Det som får oss til å juble av lykke når det endelig kommer, noen dager for seint, eller som får oss til å gråte fordi det kommer, noen dager for seint. Blodet. Det levende. Det brune. Det rosa. Det røde.

Dette innlegget er også postet på gruppebloggen 0803
.

true blood

2010-03-02T13:18:00.003+01:00

.

OK, så er jeg kanskje bittelitt fascinert av vampyr-serien True Blood. Siden jeg egentlig aldri har hatt det med å verken se vampyr-greier eller lese vampyrbøker, ble jeg litt overraska da det viste seg at jeg likte denne TV-serien. Kanskje noen jeg kjenner ikke ble like overraska, siden onde tunger påstår at jeg liker alt som har mer enn tre episoder, eller finnes på dvd-boks...

I alle fall, overraskende eller ikke overraskende - jeg skal se sesong 2 av True Blood. Rett og slett fordi jeg synes den er så nydelig filma: fargene, rekvisittene, bildene, det er rett og slett en estetisk opplevelse å se denne serien. Så får det ikke hjelpe at den handler om vampyrer....

At tittelen i tillegg sklir rett inn i rød tråd prosjektet mitt, gjør ikke noe, det heller....
.

Jeg er lat og slumsete og lager pirat-trykk

2010-02-25T21:36:00.001+01:00

.
Jeg er utålmodig og slurvete. Ikke hele tida, ofte er jeg pirkete og nøyaktig, men noen ganger klarer jeg ikke å vente, og noen ganger hopper jeg over instruksjoner. Som da jeg skulle prøve å tegne en pirat-sjablong og trykke den på ei t-skjorte.

OK, jeg festa ikke t-skjorta til underlaget, jeg bare la den oppå ei plastfjøl. Siden jeg ikke la noe mellom t-skjorta og plastfjøla, har jeg nå en veldig fin turkis fjøl med dødningehode på. Det er jeg kjempefornøyd med.

Det var ikke bare t-skjorta jeg ikke festa, jeg glemte å feste sjablongen til t-skjorta også, jeg hadde tenkt å velge teip i stedet for nåler, siden jeg er lat. Det endte med ingen av delene. Og så dro jeg fargen alle veier, det var også feil. Fordi jeg var lat og slumsete, fikk jeg et trykk uten skarpe kanter.

Siden jeg for tida alltid har en nål i nærheten, med en rød tråd i, broderte jeg rundt de utflytende konturene. Fordi jeg er lat og slumsete, har mannen i huset, som spiller bass i Philips Pirater, fått nye t-skjorte med dødskalle og broderi. Og aldri i verden om den hadde blitt så fin om jeg hadde vært pinlig nøyaktig og fått et klart trykk. Og om jeg ikke hadde vært slumsete, er det ikke sikkert at 20-åringen i huset hadde ønska seg maken t-skjorte. På den annen side: hadde jeg vært nøyaktig, hadde jeg klart å lage en til, tilfeldig slurv er vanskelig å gjenta....

Det ender vel med at jeg får fine, klare trykk som er fullstendig mislykka.....

.

Bleeding all over you

2010-02-23T00:30:00.003+01:00

.

Om det forrige arbeidet mitt var en smule blodfattig, er dette det definitivt ikke....

Som vanlig er det en referanse til noe annet her, denne gangen til Martha Wainwrights låt med samme navn.

.

Blodfattig

2010-02-16T20:28:00.000+01:00

Noen dager er litt blassere enn andre dager....
.

my bloody valentine

2010-02-14T10:29:00.000+01:00

Det er fastelavn, morsdag og valentin-dagen. Noen av oss tenker at det er lurt med oppsamlingsdager, da slipper vi å bli mast på av de som selger tilbehør til dagene. Noen feirer med kake eller boller. Noen syr ord på bind...
.

Jeg trykker...

2010-02-11T17:03:00.000+01:00

.
Forrige helg var jeg på kurs i rammetrykk. Agneta har allerede dokumentert kurset på en glimrende måte, så det skal ikke jeg gjøre. Ikke gjorde jeg så mye på kurset heller, siden jeg var litt syk, men jeg lærte teknikker jeg skal bruke videre, og som jeg holder på å utforske nå.

Rause Gitte lærte villig vekk teknikker i rammetrykk. Hun lot hos låne sine rammer å trykke med, og jeg trykket en av Gittes kuer. Den har akkurat samme farge som et av maleforklærne mine, så den skal bli til lommepynt.

Kurset var hovedsaklig rettet mot tekstil, naturlig nok, siden det er Gittes arena. Jeg tenker at jeg nok kommer til å trykke andre ting enn tekstil etterhvert. Her har jeg trykket greinene mine på fint malerlerret, akrylpreparert. Fargen er tekstilfarge, og jeg synes den blør for mye på dette underlaget.

Under har jeg trykket motivet "gammel" på malerlerret, men brukt farge beregnet på linotrykk. Dette synes jeg fungerer bedre enn tekstilfarge, og det har sikkert noe med underlaget å gjøre. Jeg er ikke helt fornøyd med motivet i denne ramma, jeg synes at for få detaljer er med, både i hånda med koppen og i trærne. Det er litt irriterende, særlig siden jeg ser av det aller siste motivet mitt at det fint går an å få med tynne linjer. Jeg har nok lært noe av dette - særlig at mine krav til å ha kontroll med prosessen har noe for seg.... Jeg tenker også at om jeg trykker på et tofarga underlag, kan dette bli riktig så bra, og at det uansett funker som en øvelse i trykkfsthete og fargemengde.

Her har jeg trykket "Fugletreet", først med linofarge på lerret, så på et gråmelert papir. Jeg tror jeg liker måten linofargen legger seg oppå papiret på. Dette motivet kommer jeg til å teste på forskjellige typer underlag, og med forskjellige typer farger.

Jeg hadde ingen fin trykkpute som underlag, som Gitte har, så jeg tok bare et vanlig sitteunderlag og teipa fast det jeg skulle trykke på. Ikke like stabilt, men det funka for en utålmodig dame.
Og ja, jeg tror jeg er hekta på trykk...
.

let it bleed

2010-02-10T00:24:00.003+01:00

.

Nei, det handler ikke om Rolling Stones' album "Let it bleed" fra 1969. Det handler om røde tråder og hvite bind og konkret blod, dameliv og underliv. Jeg vet ikke hva det skal bli, men jeg vet at det skal bli mange, mange. Mange, akkurat som blodet i livet.

.

Apen sier at...

2010-02-09T06:28:00.001+01:00

Apen sier at jeg skal til Oslo og gå på utstillinger og skravle med en god venn. Og når apen sier det, er det best å gjøre det...
.

bloody sunday

2010-02-07T13:59:00.003+01:00

.

Jeg skulle skrive et langt innlegg om at jeg hadde vært på kurs i tekstiltrykk, og lært kjempemye, for det har jeg vært, og det har jeg gjort.

Men etter en halvsjuk helg, der jeg har vært på kurs, vært litt sjuk, sovet på verdens varmeste hotellrom, sittet fast i en heis, vært på IKEA, tenker jeg at kursomtalen må komme når jeg våkner til liv til uka en gang.

Agneta har imidlertid dokumentert kurset på en glimrende måte, så jeg henviser til henne. Selv har jeg en sakte søndag uten å gjøre så veldig mye.
.

Blodig alvor

2010-02-04T20:28:00.002+01:00

.

Dette er alvor, blodig alvor. Røde tråder. Hvite bind. Såre fingertupper. Og kattene synger sanger for Gud....
.

Fra nå av samler jeg på te-poser....

2010-02-03T00:27:00.003+01:00

.

.... sa jeg. Det ble helt stille, før den andre som sto i rommet svarte: "Noe i den setningen høres fryktelig feil ut, og da snakker jeg ikke om gramatikken".

Jeg mente ikke at jeg skulle skaffe meg verdens største samling av brukte te-poser, men jeg forsto bekymringa, jeg samler på mange rare ting. Og nå samler jeg på te-poser. Fordi de er fine. Og fordi jeg tenker at en liten gruppe av dem kanskje vil kle å bli montert i en eske jeg har hatt liggende lenge. Helt fra den gangen jeg samlet på esker....
.

bleeding out

2010-01-26T12:43:00.003+01:00

.

Jeg fortsetter med broderiene mine, rødt på hvitt. Denne gangen er teksten "bleeding out", ord som er dagligdagse for de av oss som av og til, eller ofte, følger med på en og annen sykehusserie på TV.
.

bloody hell

2010-01-19T14:42:00.003+01:00

.

Hva jeg holder på med? Jeg broderer. Jeg broderer tekst med to tråder rødt moulinegarn, på hvite bind.

Foreløpig prøver jeg ut materialet - alle som noengang har prøvd å brodere på bind, vet at det er stor forskjell på kvaliteten - om nåla sitter igjen i limet, hvor mange lag bindmateriale det er, hvordan baksida ser ut, og så videre, og så videre.

Og siden nåla er spiss og underlaget uvant, hender det at det kommer ekte fingerblod på materialet mitt. Det materialet legges i en skuff, for det er en annen historie.
.

...og fargestifter til...

2010-01-13T19:53:00.002+01:00

.

Jeg tror ikke så veldig mye på det der med blanke ark. Jo, helt konkret gjør jeg det, selvfølgelig, men som et bilde på livet og at vi kan starte på nytt, tror jeg ikke så veldig mye på det. Man kan ikke rive ut ark uten at det etterlater seg arr og spor.

Men nye fargestifter, det tror jeg på....
.

Nytt år - nye prosjekter. Og gamle.

2010-01-04T14:35:00.005+01:00

.

Og gamle prosjekter. Jeg fortsetter med tegneprosjektet mitt, og tegner en dame om dagen, som jeg så publiserer i tegneloggen min.

Jeg broderer, jeg broderer på bildet med 48 800 ruter, og siden jeg broderer korsting, er det dobbelt så mange stingbevegelser som ruter.... Jeg blir nok ikke ferdig i år heller.
Og å broderer jeg blodige ord på hvitt underlag. Kanskje det blir ferdig en dag.

Og så har jeg et skinn - et fiskeskinn. Jeg har skrapa en røykelaks ren for kjøtt og vaska det godt. Nå tørker det. Jeg har ikke spent det opp, det skal få tørke akkurat som det vil, og kanskje kan jeg lære noe morsomt. Først lukta det, eeh, interessant. Nå lukter det mindre. Og ingen har bedt meg ta med meg skinnet mitt og flytte. Enda.
Kanskje det blir til noe en dag.
.

Juleutstilling i Sandefjord Kunstforening

2009-12-09T11:37:00.003+01:00

.

Fram til 20. desember er det juleutstilling i Sandefjord Kunstforening, der en rekke lokale kunstnere er representert. Noen av mine damer er på plass, og også Damekalender 2010 finner man der. På kunstforeningens side kan man se mer om hvem som er representert på utstillingen. Her kan man finne varierte julegaver i alle prisklasser.
.

Hjernebroderi

2009-11-02T02:05:00.002+01:00

.

Det er over et år siden jeg begynte å brodere hjerner - helt enkelt, med røde kontursting på ubleka lerret. Nå tror jeg at de er i ferd med å finne formen sin - jeg går inn med sorte "hull" med akrylmaling, og monterer dem på blindrammer.