Gruppa jeg er med i, "Plutselig Kunst" har juleutstilling fra 1. til 16. desember. Tidligere har jeg hatt store ting med på utstillingene, denne gangen har jeg flere grupper av små ting med.
I tillegg til små bilder i tekstil, trykk og maleri, har jeg for anledningen laget julepynt, også. Jeg synes f.eks. at dorullnissen fortjener plass - på et eller annet tidspunkt har vel han vært gjest i de fleste norske hjem. Årets dorullnisse fra min hånd, er prydet med Torbjørn Jaglands ansikt.
Engler har jeg også laget, av tamponger. De er overraskende søte til å være laget av meg, og henger nå klare på et juletre i Rådhusgata i Sandefjord.
Vi er mange utstillere denne gangen, og uttrykkene er mange. Vi har til og med bøker og cd-er på plass, så her er det god anledning til å finne julegaver for en hver lommebok.
Utstillingen har åpent
1. desember 17 - 19
5. - 9. desember 12 - 17
12. - 16. desember 12 - 17.
lørdag 1. desember 2012
søndag 30. september 2012
the woman from your fantasies has left the computer
.
Hva
skjer med betrakteren når det som oppfattes som viktige elementer i
et bilde fjernes ?
Hvilke
tankeprosesser settes i gang ?
I
«the woman from your fantasies has left the computer» fjerner jeg
de kvinnelige aktørene fra heteroseksuell porno hentet fra
tilfeldige pornosider på Internett en gitt uke i september 2012.
Installasjonen er montert i et prøverom i en av utstillingene til Plutselig Kunst, gruppa jeg jobber i, som lager ulike utstillinger i tomme butikklokaler i Sandefjord.
Monteringen
i et lukket rom, der lyd og lys også spiller en rolle, er med på å
sette bildene inn i en sammenheng som gjør at vi ser noe annet enn
vi vanligvis ville sett, noe annet enn det vi forventer å se.
I
et annet rom ville resultatet vært et annet, og dette er en
innledning til noe som kanskje vil bli et større prosjekt. Kanskje
monteres det andre steder, kanskje får det sin egen side på nettet.
Hvordan
verket skal tolkes, overlater jeg til betrakteren.
Det
er ingen fasit til hvordan det skal bestemmes.
Med
sine ulike oppfatninger rundt det med seksualmoral og pornoindustri,
vil ulike betraktere legge ulik mening i hva verket kommuniserer.
Fra 28. september til 13. oktober 2012 er installasjonen satt opp for første gang. Jeg tenker meg at dette er en prøvemontering, som viser meg hvor mye bildemateriale jeg trenger for å skape den effekten jeg ønsker i et sluttprodukt, men også som en noe uferdig installasjon, fungerer den i et møte med publikum.
Utstillingen er en del av
Plutselig Åpent,
Storgata 8, Sandefjord,
inngang Rådhusgata.
3. - 6. oktober og 10. - 13. oktober.
11 - 16 alle dager.
.
fredag 3. august 2012
Sjøfartsmuseet i Sandefjord
.
Sjøfartsmuseet i Sandefjord er ikke et sjøfartsmuseum. Det har vært et sjøfartsmuseum. Nå er det en bygning som skal selges. Jeg gikk nylig rundt bygget, og lekte med kameraet. Jeg likte godt at bygget så kjempestort ut når jeg gikk nært inn på veggen og så opp.
I virkeligheten er det ganske lavt. Det er ganske møkkete, også, så det er lett å glemme hvor pent det er.
Sliltt er det, også. Jeg liker at bygninger er slitt, i alle fall hvis de har stått der en stund, og denne bygningen har stått fra 1961.
Det er nesten magisk å se opp. Jeg blir litt svimmel, og tenker at arktitekt Roar Tollnes visste hva han gjorde, han ga oss noe å se på fra alle kanter.
Litt på skrå, fikk jeg assosiasjoner til operataket. Og jeg fikk lyst til å plassere inn bittesmå modellfigurer i landskapet som oppsto. Kanskje jeg gjør det en gang, men mest sannsynlig kommer jeg bare til å tenke på det.
Fargene endrer seg med lyset, og mønsteret gir meg lyst til å tegne.
Og, ja, bygget blir snart satt til salgs. Så hvis du ønsker deg et brukt sjøfartsmuseum, og vil drive med kultur, har du sjansen nå.
.
Sjøfartsmuseet i Sandefjord er ikke et sjøfartsmuseum. Det har vært et sjøfartsmuseum. Nå er det en bygning som skal selges. Jeg gikk nylig rundt bygget, og lekte med kameraet. Jeg likte godt at bygget så kjempestort ut når jeg gikk nært inn på veggen og så opp.
I virkeligheten er det ganske lavt. Det er ganske møkkete, også, så det er lett å glemme hvor pent det er.
Sliltt er det, også. Jeg liker at bygninger er slitt, i alle fall hvis de har stått der en stund, og denne bygningen har stått fra 1961.
Det er nesten magisk å se opp. Jeg blir litt svimmel, og tenker at arktitekt Roar Tollnes visste hva han gjorde, han ga oss noe å se på fra alle kanter.
Litt på skrå, fikk jeg assosiasjoner til operataket. Og jeg fikk lyst til å plassere inn bittesmå modellfigurer i landskapet som oppsto. Kanskje jeg gjør det en gang, men mest sannsynlig kommer jeg bare til å tenke på det.
Fargene endrer seg med lyset, og mønsteret gir meg lyst til å tegne.
Og, ja, bygget blir snart satt til salgs. Så hvis du ønsker deg et brukt sjøfartsmuseum, og vil drive med kultur, har du sjansen nå.
.
søndag 27. mai 2012
Attached 8
.
Dette er det foreløpig siste broderiet i serien Attached.
Da jeg startet, tenkte jeg at ingen fellesskap er tettere enn det siamesiske tvillinger deler. Nå tenker jeg også at ingen ensomhet kan være større....
I serien Attached jobber jeg med siamesiske tvillinger som motiv.
Jeg broderer med sort tråd på hvit bomull.
Jeg fester ikke de løse trådene eller gjemmer dem på baksiden. De får være der, som en del av livet, og døden, og bildet.
I motivet er sømmen etter obduksjonen tydelig. Arret er der for at de fortsatt skal være sammen, ikke for å skille dem fra hverandre.
.
Dette er det foreløpig siste broderiet i serien Attached.
Da jeg startet, tenkte jeg at ingen fellesskap er tettere enn det siamesiske tvillinger deler. Nå tenker jeg også at ingen ensomhet kan være større....
I serien Attached jobber jeg med siamesiske tvillinger som motiv.
Jeg broderer med sort tråd på hvit bomull.
Jeg fester ikke de løse trådene eller gjemmer dem på baksiden. De får være der, som en del av livet, og døden, og bildet.
I motivet er sømmen etter obduksjonen tydelig. Arret er der for at de fortsatt skal være sammen, ikke for å skille dem fra hverandre.
.
torsdag 24. mai 2012
Utstilling: Plutselig Kunst
.
Plutselig Kunst tar i bruk tomme lokaler i Sandefjord, og dukker plutselig opp et sted i nærheten av deg. Denne gangen skjer det i Rådhusgata 24.
Anne Lill Heiving viser tekstilarbeider brodert i ulike teknikker og formater.
Mette Lundby deltar med fargerike akrylmalerier der teksturen ofte understreker motivet.
Vigdis Løbach tar med seg kennelen sin, og lager hundeutstilling.
Martini stiller med isfjell i olje, i både små og store formater.
Åpningen skjer fredag 25. mai kl 18 - 20.
Åpent alle dager fra 26.5. til 2.6. kl 11 - 16.
Under utstillingen vil kunstnerne også bruke utstillingslokalet som verksted.
Alle er hjertelig velkomne!
Plutselig Kunst tar i bruk tomme lokaler i Sandefjord, og dukker plutselig opp et sted i nærheten av deg. Denne gangen skjer det i Rådhusgata 24.
Anne Lill Heiving viser tekstilarbeider brodert i ulike teknikker og formater.
Mette Lundby deltar med fargerike akrylmalerier der teksturen ofte understreker motivet.
Vigdis Løbach tar med seg kennelen sin, og lager hundeutstilling.
Martini stiller med isfjell i olje, i både små og store formater.
Åpningen skjer fredag 25. mai kl 18 - 20.
Åpent alle dager fra 26.5. til 2.6. kl 11 - 16.
Under utstillingen vil kunstnerne også bruke utstillingslokalet som verksted.
Alle er hjertelig velkomne!
tirsdag 8. mai 2012
Attached 7
.
I serien Attached jobber jeg med siamesiske tvillinger som motiv.
Jeg broderer med sort tråd på hvit bomull.
Jeg fester ikke de løse trådene eller gjemmer dem på baksiden. De får være der, som en del av livet, og døden, og bildet.
I motivet er sømmen etter obduksjonen tydelig. Arret er der for at de fortsatt skal være sammen, ikke for å skille dem fra hverandre.
.
I serien Attached jobber jeg med siamesiske tvillinger som motiv.
Jeg broderer med sort tråd på hvit bomull.
Jeg fester ikke de løse trådene eller gjemmer dem på baksiden. De får være der, som en del av livet, og døden, og bildet.
I motivet er sømmen etter obduksjonen tydelig. Arret er der for at de fortsatt skal være sammen, ikke for å skille dem fra hverandre.
.
mandag 7. mai 2012
Attached 6
.
Noen ganger er kroppene det viktigste. Noen ganger er vi mer kropp enn hode. Det å holde i hånden og være varm sammen med noen, betyr ikke alltid at hodet er med. Ikke når man er sammenvevd og kalde sammen, heller.
I serien Attached jobber jeg med siamesiske tvillinger som motiv.
Jeg broderer med sort tråd på hvit bomull.
Jeg fester ikke de løse trådene eller gjemmer dem på baksiden. De får være der, som en del av livet, og døden, og bildet.
I motivet er sømmen etter obduksjonen tydelig. Arret er der for at de fortsatt skal være sammen, ikke for å skille dem fra hverandre.
.
Noen ganger er kroppene det viktigste. Noen ganger er vi mer kropp enn hode. Det å holde i hånden og være varm sammen med noen, betyr ikke alltid at hodet er med. Ikke når man er sammenvevd og kalde sammen, heller.
I serien Attached jobber jeg med siamesiske tvillinger som motiv.
Jeg broderer med sort tråd på hvit bomull.
Jeg fester ikke de løse trådene eller gjemmer dem på baksiden. De får være der, som en del av livet, og døden, og bildet.
I motivet er sømmen etter obduksjonen tydelig. Arret er der for at de fortsatt skal være sammen, ikke for å skille dem fra hverandre.
.
onsdag 2. mai 2012
Attached 5
.
Hva gjør siamesiske tvillinger når de blir uvenner? De kan jo ikke bare trampe i trappa, slamre med døra og gå sin vei.
Hvordan kan man slippe unna anklagende blikk når man har sagt noe dumt?
Er blikkene fulle av det usagte, og er det lettere eller vanskeligere å tilgi?
I serien Attached jobber jeg med siamesiske tvillinger som motiv.
Jeg broderer med sort tråd på hvit bomull.
Jeg fester ikke de løse trådene eller gjemmer dem på baksiden. De får være der, som en del av livet, og døden, og bildet.
I motivet er sømmen etter obduksjonen tydelig. Arret er der for at de fortsatt skal være sammen, ikke for å skille dem fra hverandre.
Hva gjør siamesiske tvillinger når de blir uvenner? De kan jo ikke bare trampe i trappa, slamre med døra og gå sin vei.
Hvordan kan man slippe unna anklagende blikk når man har sagt noe dumt?
Er blikkene fulle av det usagte, og er det lettere eller vanskeligere å tilgi?
I serien Attached jobber jeg med siamesiske tvillinger som motiv.
Jeg broderer med sort tråd på hvit bomull.
Jeg fester ikke de løse trådene eller gjemmer dem på baksiden. De får være der, som en del av livet, og døden, og bildet.
I motivet er sømmen etter obduksjonen tydelig. Arret er der for at de fortsatt skal være sammen, ikke for å skille dem fra hverandre.
mandag 30. april 2012
Attached 4
.
Jeg lurer på om det er sånn for siamesiske tvillinger at de av og til ikke er sikre på hvor den ene begynner og den andre slutter.
Jeg tenker at sånn er det mange ganger når man ikke er siamesisk tvilling, også, men da kan man i alle fall gå ut døra og løpe sin vei.
I serien Attached jobber jeg med siamesiske tvillinger som motiv.
Jeg broderer med sort tråd på hvit bomull.
Jeg fester ikke de løse trådene eller gjemmer dem på baksiden. De får være der, som en del av livet, og døden, og bildet.
I motivet er sømmen etter obduksjonen tydelig. Arret er der for at de fortsatt skal være sammen, ikke for å skille dem fra hverandre.
.
Jeg lurer på om det er sånn for siamesiske tvillinger at de av og til ikke er sikre på hvor den ene begynner og den andre slutter.
Jeg tenker at sånn er det mange ganger når man ikke er siamesisk tvilling, også, men da kan man i alle fall gå ut døra og løpe sin vei.
I serien Attached jobber jeg med siamesiske tvillinger som motiv.
Jeg broderer med sort tråd på hvit bomull.
Jeg fester ikke de løse trådene eller gjemmer dem på baksiden. De får være der, som en del av livet, og døden, og bildet.
I motivet er sømmen etter obduksjonen tydelig. Arret er der for at de fortsatt skal være sammen, ikke for å skille dem fra hverandre.
.
søndag 29. april 2012
Attached 3
.
Hva tenker man når man er så tett sammen med noen annen?
Tenker man at uten deg, kan jeg ikke puste?
I serien Attached jobber jeg med siamesiske tvillinger som motiv.
Jeg broderer med sort tråd på hvit bomull.
Jeg fester ikke de løse trådene eller gjemmer dem på baksiden. De får være der, som en del av livet, og døden, og bildet.
I motivet er sømmen etter obduksjonen tydelig. Arret er der for at de fortsatt skal være sammen, ikke for å skille dem fra hverandre.
.
Hva tenker man når man er så tett sammen med noen annen?
Tenker man at uten deg, kan jeg ikke puste?
I serien Attached jobber jeg med siamesiske tvillinger som motiv.
Jeg broderer med sort tråd på hvit bomull.
Jeg fester ikke de løse trådene eller gjemmer dem på baksiden. De får være der, som en del av livet, og døden, og bildet.
I motivet er sømmen etter obduksjonen tydelig. Arret er der for at de fortsatt skal være sammen, ikke for å skille dem fra hverandre.
.
lørdag 28. april 2012
Attached 2
.
Jeg jobber med ulike utsnitt, og lar tvillingene få være alene i noen av bildene.
Men arret er alltid med, og viser at den ene ikke er hel uten den andre.
I serien Attached jobber jeg med siamesiske tvillinger som motiv.
Jeg broderer med sort tråd på hvit bomull.
Jeg fester ikke de løse trådene eller gjemmer dem på baksiden. De får være der, som en del av livet, og døden, og bildet.
I motivet er sømmen etter obduksjonen tydelig. Arret er der for at de fortsatt skal være sammen, ikke for å skille dem fra hverandre.
.
Jeg jobber med ulike utsnitt, og lar tvillingene få være alene i noen av bildene.
Men arret er alltid med, og viser at den ene ikke er hel uten den andre.
I serien Attached jobber jeg med siamesiske tvillinger som motiv.
Jeg broderer med sort tråd på hvit bomull.
Jeg fester ikke de løse trådene eller gjemmer dem på baksiden. De får være der, som en del av livet, og døden, og bildet.
I motivet er sømmen etter obduksjonen tydelig. Arret er der for at de fortsatt skal være sammen, ikke for å skille dem fra hverandre.
.
fredag 27. april 2012
Attached 1
.
Hvor nær kan man egentlig komme en annen?
Jeg tenker på hvordan livene våre fletter seg sammen, så tett at det noen ganger kjennes ut som man er limt sammen med andre mennesker.
Og jeg tenker på at vi på mange måter er bundet sammen av usylige tråder. Noen ganger er trådene solide tau, andre ganger skjøre som hårstrå.
Noen lever tettere enn andre. Som siamesiske tvillinger, bundet til hverandre for livet. De kan ikke leve fra hverandre uten å bli merket av det, med store sår. Er det i noen sammenhenger "din til døden" gjelder, er det for siamesiske tvillinger.
Vi andre, vi som ikke er siamesiske tvillinger, er også merket med usynlige sting som oppstår hver gang vi mister noe.
Livet er fullt av arr og løse tråder.
Det er skjørt og smertefullt.
Og uendelig vakkert.
I serien Attached jobber jeg med siamesiske tvillinger som motiv.
Jeg broderer med sort tråd på hvit bomull.
Jeg fester ikke de løse trådene eller gjemmer dem på baksiden. De får være der, som en del av livet, og døden, og bildet.
I motivet er sømmen etter obduksjonen tydelig. Arret er der for at de fortsatt skal være sammen, ikke for å skille dem fra hverandre.
Hvorfor broderer jeg dem? Kunne jeg ikke malt? Eller modellert?
Broderi er en typisk kvinneteknikk, som jeg tenker at passer til noe av det jeg vil få fram.
Og ved å fysisk jobbe med nål og tråd, understrekes det at dette dreier seg om det tette, det nære. Hvordan vi syr oss sammen med andre mennesker, og lever livene våre, hele tiden med arr og løse tråder.
.
Hvor nær kan man egentlig komme en annen?
Jeg tenker på hvordan livene våre fletter seg sammen, så tett at det noen ganger kjennes ut som man er limt sammen med andre mennesker.
Og jeg tenker på at vi på mange måter er bundet sammen av usylige tråder. Noen ganger er trådene solide tau, andre ganger skjøre som hårstrå.
Noen lever tettere enn andre. Som siamesiske tvillinger, bundet til hverandre for livet. De kan ikke leve fra hverandre uten å bli merket av det, med store sår. Er det i noen sammenhenger "din til døden" gjelder, er det for siamesiske tvillinger.
Vi andre, vi som ikke er siamesiske tvillinger, er også merket med usynlige sting som oppstår hver gang vi mister noe.
Livet er fullt av arr og løse tråder.
Det er skjørt og smertefullt.
Og uendelig vakkert.
I serien Attached jobber jeg med siamesiske tvillinger som motiv.
Jeg broderer med sort tråd på hvit bomull.
Jeg fester ikke de løse trådene eller gjemmer dem på baksiden. De får være der, som en del av livet, og døden, og bildet.
I motivet er sømmen etter obduksjonen tydelig. Arret er der for at de fortsatt skal være sammen, ikke for å skille dem fra hverandre.
Hvorfor broderer jeg dem? Kunne jeg ikke malt? Eller modellert?
Broderi er en typisk kvinneteknikk, som jeg tenker at passer til noe av det jeg vil få fram.
Og ved å fysisk jobbe med nål og tråd, understrekes det at dette dreier seg om det tette, det nære. Hvordan vi syr oss sammen med andre mennesker, og lever livene våre, hele tiden med arr og løse tråder.
.
søndag 8. april 2012
torsdag 5. april 2012
torsdag 1. mars 2012
This is not a love song2...
.
... eller kanskje er det nettopp det det er...
Trykk i bakgrunnen, kombinert med tegning og akvarell.
Motivet til trykket er et bilde jeg har brukt i ti år, mannen min på stranda et sted i Nederland.
Trykket er annengangstrykk fra plast, med akrylbinder som medium.
.
... eller kanskje er det nettopp det det er...
Trykk i bakgrunnen, kombinert med tegning og akvarell.
Motivet til trykket er et bilde jeg har brukt i ti år, mannen min på stranda et sted i Nederland.
Trykket er annengangstrykk fra plast, med akrylbinder som medium.
.
torsdag 23. februar 2012
This is not a love song 1
.
Jeg tegner fostre for tida, menneskefostre og dyrefostre, men vet ikke helt hva jeg skal bruke tegningene til. Nå er en av dem plassert i blokka mi, for å minne meg på at de finnes.
Jeg tegner fostre for tida, menneskefostre og dyrefostre, men vet ikke helt hva jeg skal bruke tegningene til. Nå er en av dem plassert i blokka mi, for å minne meg på at de finnes.
tirsdag 21. februar 2012
Ny skisseblokk
.
Jeg har ny skisseblokk, riktig pen er den. Det er ikke akkurat en blokk der jeg skal rable streker, heller tanker som er på vei fra strekstadiet mot den formen det skal få. Siden jeg ofte tenker ut lure ting, og så glemmer dem igjen, er det en lur måte å gjøre det på, tror jeg.
Til og med tittel har den fått, blokka mi, "This is not a love song". Så får jeg bare se om det stemmer.
.
Jeg har ny skisseblokk, riktig pen er den. Det er ikke akkurat en blokk der jeg skal rable streker, heller tanker som er på vei fra strekstadiet mot den formen det skal få. Siden jeg ofte tenker ut lure ting, og så glemmer dem igjen, er det en lur måte å gjøre det på, tror jeg.
Til og med tittel har den fått, blokka mi, "This is not a love song". Så får jeg bare se om det stemmer.
.
mandag 20. februar 2012
Mange røde lastebiler
.
- Hva tror du jeg synes er aller finest her?, spurte jeg mannen min, etter at vi hadde gått en runde på Moderna Museet i Stockholm i fjor.
- Lett spørsmål, sa han, og gikk rett til Annica Karlsson Rixons truckers (red).
Han hadde selvfølgelig rett. Det er sjelden jeg faller pladask for foto, men det gjorde jeg her. Det er noe med mengde, bevegelse og reise - ting jeg liker, og alt på en gang.
Med min forkjærlighet for å fotografere ut av vinduet fra tog i bevegelse, er det klart at jeg ble forelsket i dette, og jeg skulle veldig gjerne sett verket installert på flere måter, som f.eks. her, under overskriften Truckers and other.
.
- Hva tror du jeg synes er aller finest her?, spurte jeg mannen min, etter at vi hadde gått en runde på Moderna Museet i Stockholm i fjor.
- Lett spørsmål, sa han, og gikk rett til Annica Karlsson Rixons truckers (red).
Han hadde selvfølgelig rett. Det er sjelden jeg faller pladask for foto, men det gjorde jeg her. Det er noe med mengde, bevegelse og reise - ting jeg liker, og alt på en gang.
Med min forkjærlighet for å fotografere ut av vinduet fra tog i bevegelse, er det klart at jeg ble forelsket i dette, og jeg skulle veldig gjerne sett verket installert på flere måter, som f.eks. her, under overskriften Truckers and other.
.
onsdag 15. februar 2012
Treet mitt, uten briller
.
Jeg har et tre. Et eiketre. Noen ganger tar jeg av meg brillene og ser på det. Når jeg tar av meg brillene, blir verden mykere og litt uklar, og noen ganger ser det nesten ut som tegninger, greinene på treet mitt blir til mye blyantstreker.
Siden jeg ikke er noe særlig god til å fotografere, måtte jeg prøve mange ganger før jeg klarte å få et bilde som viser greinene som jeg ser dem uten briller. Endelig gikk det, og jeg tenker at av og til er verden mye bedre uten briller på...
.
Jeg har et tre. Et eiketre. Noen ganger tar jeg av meg brillene og ser på det. Når jeg tar av meg brillene, blir verden mykere og litt uklar, og noen ganger ser det nesten ut som tegninger, greinene på treet mitt blir til mye blyantstreker.
Siden jeg ikke er noe særlig god til å fotografere, måtte jeg prøve mange ganger før jeg klarte å få et bilde som viser greinene som jeg ser dem uten briller. Endelig gikk det, og jeg tenker at av og til er verden mye bedre uten briller på...
.
mandag 13. februar 2012
fredag 13. januar 2012
tirsdag 10. januar 2012
onsdag 4. januar 2012
Abonner på:
Innlegg (Atom)